Elisabeth Hammer: Frostrose

Min favoritt-serieforfatter, Elisabeth Hammer, har avsluttet serien Skumringstid, til sorg for mange av oss. Det er alltid trist når en av hennes serier slutter!

Hun evner å gripe og «filleriste» sine lesere!

Vi som har fulgt alle hennes serier vet det: hun innfrir alltid!

Hun har avsluttet tre serier hittil: Maria av Svaneberg, Misteltein og Skumringstid.

Nå er første bok i hennes fjerde serie lansert. Frostrose skal det bli spennende å følge! Jeg har selvsagt tegnet abonnement!

Les mer om serien!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Seriebøker

Hurra!

Jeg liker våren, hestehov og hvitveis! Jeg liker løvetann i plenen, bjørkeris, syriner og sommerblomster i kassene på terrassen!

Jeg liker 17. mai og salutt kl 0800, flaggheis, russ og korpsmusikk. Og 17.-maitog. Og is og brus og glade unger i ny outfit, marinert i ketchup. Er vi heldige, regner det ikke.

Men mest av alt, liker jeg 17. mai-frokosten hjemme hos oss, med store og små rundt bordet, med laks og eggerøre, kaffe og trivsel for alle – før alle skal videre til sitt; til venner, tog og høy stemning.

Og der kommer vår, politisk ukorrekte sorti.

Vi har ingen barnebarn som går i tog enda. Så vi evakuerer! Jepp! Etter frokosten, skifter vi til vanlige klær, putter et norsk flagg i bilen, fyller kjøleskapet med vått og tørt, salt og søtt og drar.

17. mai på egne premisser, der, altså.

Når neste generasjon er «hurra-klare» og 17. mai-bevisste, er vi med.

Men inntil da: skarre værra ei litta Cava?

Legg igjen en kommentar

Filed under 17 mai, barn, barnebarn, folk, trivsel, vår, våren

Russ: Olga Viktorias fete kveld

– Ikke tale om, sa pappan. Du skal ingen steder på 16. mai. Du skal være hjemme hos oss! Vi skal feire at du er russ og hele familien kommer på middag! Vi blir 20 personer, og alle vil gratulere deg med overstått videregående. Det blir mange taler!

– Men, Pappa! Vennene mine … vi skal ut å rulle. Dette er natt til 17. mai. Det er den store festdagen vår, og alle … – fikk Olga Viktoria sagt, i det pappan fikk med seg mamman i en rungende hånlatter.

Ok. Olga Viktoria får ikke være ute med russevennene sine natt til 17. mai. Hun skal spise middag med tante Gørr, onkel Teit og mange andre fra familien. Hun får drikke Munkholm, og kanskje en pils, siden hun snart fyller 19.

– forresten, du får skifte fra den møkkete russebuksa til den pene, røde kjolen Mamma har kjøpt til deg.

Olga Viktoria er ikke på russebuss, men akkurat natt til 17. mai, får hun rulle med jentebussen på skolen. Hun har kjøpt to søte hvitvin, som hun skulle drikke fra midt på dagen 16. mai til utpå natta 17. Ikke akkurat «grøftefyll» …

Den vinen kan hun glemme. Mamman har kjøpt champagnebrus til henne, som hun kan nyte etter familiemiddagen.

– Dette blir så bra, sier pappan! Tenk hvor opplagt du kommer til å være når du skal gå i 17. mai-toget og russetoget!

«Yeah right – tenker Olga Viktoria – som om jeg gidder»!

Og dette er Olga Victorias første ungdomsopprør. Det ble ikke det siste. Heldigvis.

Legg igjen en kommentar

Filed under 17 mai, russ

Sara Omar: Dødevaskeren

En fæl – klok og viktig bok.

Denne boka fra har stått i hylla mi en stund. Jeg visste at boka har en voldsomt dramatisk handling, og har liksom unngått den litt. Men nå er den lest. Den er fæl, tankevekkende, sår. Men innimellom ser vi lysglimt. Jeg anbefaler boka. Den er «voksenopplæring».

Forlaget skriver om boka:

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene. 

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider. 

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Bokklubben sier dette om boka:

«Da Sara Omars bok Dødevaskeren kom ut i Danmark rett før jul i 2017, ryddet avisene forsiden for den oppsiktsvekkende debuten. Boka ble av mange utropt til årets viktigste bok, men ble ikke like godt mottatt av alle. Sara Omar har nemlig levd under politibeskyttelse siden.

Ekstremt utsatt pikeliv 
Romanens handling er vekselsvis lagt til Kurdistan på 1980-tallet og til dagens Danmark. Hovedpersonen, Frmesk, blir født i Kurdistan i 1986. Hun er liten, sykelig og uønsket av faren Anwar. Han ønsket seg en sønn og viser kun forakt for det skjøre pikebarnet med den underlige, hvite hårdotten på skallen. Anwar er en voldelig og uforutsigbar mann som skaper frykt i hjemmet og sinne hos leseren. 

Godhet i en ørken av ondskap 
Sara Omar setter oss inn i et miljø der tolkning av Koranen legitimerer en ekstrem undertrykkelse av kvinner. Anwars kone Rubar må for eksempel stille sin kropp til rådighet selv om hun nettopp har født et barn. Hun lever i et fengsel og kan aldri unnslippe i live. Det er rystende. Og svigerforeldrene beskrives som så skadelige for vesle Frmesk at hun må bort fra sitt eget hjem. Hun blir plassert hos sin mors foreldre. Heldigvis. Det er hos dem hun vokser opp – og dermed redder livet. 

En hyllest til dødevaskeren 
Mormor Gawhar er midtpunktet i livet til Frmesk, sammen med morfar Darwésh. De er gode, kloke mennesker med mer vidsyn enn mange av de andre i landsbyen. Darwésh er en meget spesiell mann, ikketroende og svært kritisk til Koranen, noe som må være temmelig uvanlig i hans miljø. Begge to tar seg godt av Frmesk, som de elsker høyt, men dessverre ikke greier å beskytte mot alt. Og det blir hennes ulykke.

Romanens tittel Dødevaskeren henspiller på mormor Gawhars oppgave. Hun vasker døde. Først og fremst mennesker som ingen vil ha befatning med – de som har brakt skam over sin familie. For ære betyr alt, og det er som regel en kvinne som må bøte med livet eller lemlestes. Gawhar gir dem kjærlighet og verdighet før de blir begravet. 

Vil reformere islam 
Sara Omar lar oss møte Frmesk igjen som ung kvinne i Danmark. Hun har forlatt hjemlandet og startet et nytt liv, men tilværelsen er tung. Frmesk ligger på sykehus og er traumatisert på grunn av sin fortid. Hun bærer på noe som framkaller frykt, og er tydelig redd for å bli innhentet av noe eller noen som ikke vil henne vel. Sara Omar har selv vært innlagt på grunn av alvorlige traumer og har kjempet seg fram til en noenlunde normal tilværelse. Det er lett å tenke at Omars eget liv har mange likhetspunkter med opplevelsene til Frmesk. 

Kontroversiell og smertefull 
Sara Omar har skrevet en fortelling som er inspirert av hennes egen historie – som også er utallige jenters og kvinners virkelighet. 

Dødevaskeren forskrekker, provoserer og ikke minst – maner til debatt. Det handler om vold og æresdrap.

Det handler om menneskerettigheter, rettigheter som ikke er selvsagte for mange kvinner og jenter. De lider i taushet, men Sara Omar gir dem en stemme for at vi skal åpne øynene. Dødevaskeren er årets viktigste bok! 

Dødevaskeren av Sara Omar kom ut på Ascehoug i 2018.

«Det er ikke rart at denne boka med utropt til årets viktigste roman i Danmark», sier Ingunn Økland, Aftenposten 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under folk

Tips til «sommerkroppen» og «sommer-hue’»

De som jobber med sommerkroppen, kan ta en titt på Pinterest-lenkene under!

Sommerkroppen

https://pin.it/5e6ivczxykm4ox

https://pin.it/wk5hn32wp3v527

Sommerlesing

Om du lar kropp være kropp i sommer, og heller satser på bra bøker, finner du gode tips her!

Det er fint «å være trena», i både hode og kropp. Bra å være både veltrent og belest. Selv liker jeg godt å henge med dem som er opptatt av bøker. Det blir så fine samtaler med dem som har lest mye. Det gjør ikke noe om magen henger litt.

De som ikke er enig i at bøker kommer før trening, synes nok at jeg burde ta meg ei bolle.

Så da gjør jeg det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bok, folk, trening, trivsel

Jean E. Pendziwol: Fyrvokterens døtre

Jeg fant en pocketbok i en bokhandel. Siden jeg var tom for lesestoff, tenkte jeg å gi denne boka, som kom i pocket i fjor, en sjanse.

Boka lå bestselgerlistene i Canada da den kom ut.

Handlingen er sånn

Elizabeth er i ferd med å miste synet. Hun kan ikke lenger lese bøkene hun er så glad i, men hodet er fortsatt klart og hun kan glede seg over musikken. Når farens dagbøker blir funnet på et skipsvrak, får hun hjelp fra den småkriminelle tenåringsjenta Morgan, som har samfunnstjeneste på eldrehjemmet der Elizabeth bor.

Et vennskap utvikler seg mellom de to mens de jobber med å tyde teksten i bøkene, og de blir dratt inn i historien som fyrvokteren på Porphyry Island skrev ned for over 70 år siden.

Etter hvert oppdager de at begge har en forbindelse til den isolerte øya, gjennom Elizabeths gåtefulle tvillingsøster Emily. Men for Elizabeth inneholder de falmede sidene i farens dagbøker flere hemmeligheter enn hun hadde regnet med, og får henne til å gruble over hvem hun egentlig er. (Forlagets tekst)

Jeg ble litt rørt av denne boka. Kanskje du også blir det? Den er veldig god, faktisk.

Jeg visste ikke hva slags bok jeg startet på. Jeg ble veldig positivt overrasket!

Om forfatteren

Fakta om boka

Forfatter: Jean E. Pendziwol

Innbinding: Heftet

Forlag: Cappelen Damm

Språk: Bokmål

Originaltittel: The Light Keeper’s Daughters

Oversatt av: Kickstat, Ina Bakke

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Fortelling

Tore Renberg: Skada gods

Jeg lurer på åssen han gjør det – og hvorfor det skjer, gang på gang.

Tore Renberg har trollbundet meg med «Farlig gods» – siste nytt om Hillevågs-gjengen.

Handlingen er sånn:

Det er desember 2012, og alle julehandelrekorder er i ferd med å slås til pinneved. Pengene yngler i oljeland, og i skyggen av oppgangstidene gjør Hillevågsgjengen så godt de kan. I det snødekte huset skal den førti år gamle gjenglederen Jan Inge feire bryllup med amerikanerinnen Beverly. Chessi er gravid med tvillinger, og Rudi står foran de farligste ukene i sitt liv. I kjelleren koker det i blodet til de unge gangsteremnene Ben, Rudi og Dejan. Hvordan skal Jan Inge & co. komme seg ut av det lovløse livet de lever? Hvor mange liv skal de ha på samvittigheten før nok er nok? For mange.

«Skada gods» er tredje bok i Tore Renbergs Teksas-serie. Etter «Vi ses i morgen» (2013) og «Angrep fra alle kanter» (2014) er Stavanger-forfatteren tilbake med mer barokk galskap og kriminell humanisme fra Norges sørstater.

Les, les!

Boka kom på forlaget Oktober i 2017.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bok, folk