Jeg trener

Inni mitt hode – Tønsbergs blad, 16.5.15

Bilde smk TB august 14Noe måtte skje og nå har det skjedd. Det hjertet er fullt av renner munnen, eller i dette tilfellet tastaturet, over med. Jeg er i prinsippet motstander av alt som er tungt, uvant og slitsomt eller det som «ligger utenfor komfortsonen», som det heter på fint.

Jeg har altså begynt å trene. Og siden kroppen framstår som usedvanlig uhåndterlig å flytte på, tok jeg den beslutningen at mat- og godisinntaket også måtte justeres.
So fare – so good, som de sier i utlandet. Tanken var tenkt og skulle bare settes ut i livet, noe jeg anså som en enkel operasjon, siden jeg er kjent for å være rimelig viljesterk og bestemt.

Første utfordring kom raskt: Har jeg sko og klær for treningsaktivitet? Nope! Treningstøy og joggesko tilhørte ikke garderoben. Ut å handle! Etpar timer senere var jeg godt utstyrt og klar for dusjen. Første treningsøkt var å anse som unnagjort. Særlig håndleddet hadde fått kjørt seg. Det kan være tøft å dra betalingskortet, både for armen og for psyken. Erfaringen viste at nytt treningsutstyr var kostbart. Omtrent like kostbart som en middels sommergarderobe fra en velrenommert butique for damer.

Siden jeg mener alvor med dette prosjektet, måtte det kobles på ekspertise.

En veldig ung og sjarmerende trener og fysioterapeut ble kontaktet. Ved første møte, registrerte jeg at jeg antakelig har hatt «mammakropp» siden en stund før han ble født. Like fullt kunne jeg registrere at han hadde veltrente magemuskler, såkalt sixpack – og tatoverte overarmer på størrelse med ei drøy spekeskinke.

En vakker kvinnelig kostholdsekspert på ca 25 år skulle sette opp en diett for meg, etter en stor kartlegging av mine mat- drikke- og levevaner. Jeg følte meg godt ivaretatt av ekspertisen.

Mandagen opprant. Første treningsøkt i et helsestudio med ufattelig mange slags apparater, knapper og mennesketyper startet – og jeg var i gang! Treneren justerte apparater, og mine krefter skulle testes for at det skulle kunne lages et treningsprogram tilpasset mine forutsetninger. Etter å være installert på første treningsapparat, ble jeg overmannet av en hysterisk latterkrampe – i det jeg lærte noe nytt: Vi ler ikke på helsestudioet. Der svetter vi.

Med sterkt treningspreget kropp, hadde jeg så avtale med kostholdseksperten. Jeg som trodde jeg skulle på en kjapp kur, fikk raskt en annen beskjed. Skulle vektreduksjonen vare, måtte jeg sette av god tid og ikke gå for raskt ned i vekt. Jeg forsto at det meste spiselig var «fy». Da hun var i ferd med å angripe rødvinsglassene og pizzaen på fredagskvelden, ga jeg henne «blikket», slik at hun raskt begynte å snakke om noe annet.
Mitt nye liv har nettopp begynt. Musklene verker og jeg er sulten. Foreløpig ser jeg ikke noe resultat i min jakt på sommerkroppen. Jeg må begynne i det små, og holder foreløpig på med sommerkroppen 2007, så får vi se hvor det bærer.

Og du – jeg forteller ikke på Facebook at jeg har begynt å trene. Jeg sier det bare til deg. Alt annet ville vært skryt….

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s