Hurra for 17. mai, da du!

Inni mitt hode, TB, 13.5.17
Nå er det rett før det smeller fra Slottsfjellet kl. 0800 og flaggene går til topps, blant bjørkeris og grønne plener med løvetann. Først skal vinduene pusses for å slippe inn solstrålene, som danner starten på en, forhåpentligvis, lys og varm nasjonaldag! 17.mai-sløyfene og småflaggene skal strykes og frokostbordet skal dekkes til mange, pyntet med flagg og blomster i nasjonalfargene! Laks og eggerøre skal bordet, og finstasen henger klar til store og små. Bunadsskjortene er kritthvite med rundstrøkne ermer og bunadssølvet er nypusset! Russen har vekket oss med sine kraftige lydanlegg, hver halvtime, gjennom hele natt til 17. mai. De minste har fått gullforgylte trompeter, og gir til beste allerede fra 0600. Er det nasjonaldag, så er det nasjonaldag!

Så starter barnetoget. Da står vi på fast plass, klare med finstas og flagg og «hurrer» så mye vi orker. Bunaden kjennes allerede litt for varm å gå i, før kl 1000! Så er det is. Den første av mange for barna. Deretter følger bløtkake, og pølser i metervis. De av oss som er eller har vært engasjert i skolens 17. mai-arrangementer, vet alt som grønske på bukseknær, is på bunaden, premier til fiskedam og dårlig lydanlegg når barna skal synge fra scenen i skolegården eller i parken.

Så oppstår vannblemmene, etter litt for mange timer i bunadsko, eller i nye «pensko», som vi ikke har rukket å gå inn. Det finnes knapt et skopar som ikke gnager på en dag som denne. For vi går. Vi går mye mer enn vi pleier, mye lengre avstander. I tillegg til å ha uvante sko, går mange av oss damene og holder skjørtet oppe og magen inn i bunaden. Det gjør også noe med holdningen og ganglaget vårt.

Her på sommerøya, er det mange flotte festdrakter og vakkert pyntede barn og voksne på nasjonaldagen! Barnevogner er pyntet med flagg og overprisede heliumsballonger.

Ett år så jeg en voksen dame i en bunadsstakk jeg ikke kjente til. Inni bunadsstakken hadde hun en hvit pologenser. På føttene hadde hun nye joggesko. På skrå over stakken, hang en skinnveske. Hun gikk kledd sånn som hun ville. Hun syntes at hun var både praktisk og fint kledd. Det er mulig at noen fra bunadspolitiet rynket øyenbrynene. Dem om det. Damen syntes at hun var fin. Det er det viktigste. Hun var fin nok! Og glad i nasjonaldagen vår.

I fjor, møtte jeg på et foreldrepar med en liten tass i vogn. De var så blide og stolte i nasjonaldrakter! Barnevogna var pyntet med flagg. Nasjonaldraktene var ikke norske. Ikke flaggene heller. De feiret vår nasjonaldag med sin nasjons symboler.

Vi skal være litt rause, synes jeg. Også på 17. mai. Heia dem som går med joggesko til bunad og andre lands flagg på barnevogna. Hurra for aspirantkorps uten masjtrening, og is på bunaden. Og for vannblemmer og heliumsballonger. Hurra for 17. mai!

Men husk å ta ned flagget kl. 2100.

 
 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under 17 mai, barn, Blogg, familie, folk, Skråblikk, Skriverier, Tekst, ungdom, vår

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s