Hallo! Hva skjedde??

Jeg mener, jeg var jo nettopp i farta de lux!

Full fart framover! Det «sto det i panna» på meg.

Jeg har alltid vært «den friske». Så …

Noe rart har det vel alltid vært. Er det ikke sånn for alle, da??

Tidlig på 1980-tallet – før mange av dere var født, sendte fastlegen meg til nevrolog på sykehuset. Det ble tatt spinalpunksjon og CT. CT, ja. MR fantes ikke i gamle dager, må vite!

Svar kom i posten: ikke noe galt. Jeg hadde fått «OK-stempel» og måtte innfinne meg med at jeg var litt hypokonder …plutselig forsvant plagene som tok meg til fastlegen. Alt var – og forble – topp. Bortsett fra noen rare ting innimellom, men det var årevis mellom hver gang.

En gang tidlig på 90-tallet, mista jeg følelsen i huden på underarmene. -«Hm» sa fastlegen -pussig. Om jeg hadde feber? Hatt flåttbitt? Nei? Da går det nok over!

Og det gjorde det.

Åra gikk, jeg tok utdanning, jobba, tok mer utdanning, jobba mer, gifta meg, fikk to unger, jobba mye, drev med musikk, skriving, trening, kjøpte hus, solgte, kjøpte… du vet, det vanlige livet.

En dag, ut av det blå, i lunsjen på jobben, «smalt det». Ikke bokstavelig, men verden gikk plutselig «rundt». Svimmel og ustø herfra til månen!! Det var i 2009. Men jeg hadde lært! Det går over! Det gjør alltid det!

Men, ikke denne gangen! Jeg lot som, lenge. Var avhengig av trappegelender og la meg til en «slentrende» gange. Og det skal sies, det var ikke noe gæærnt «med hue'». Jeg forsto at jeg burde snakka med fastlegen, den tredje.

Så etter hvert tok jeg kontakt med henne, ung, nyutdanna og supernøye!

Lang historie litt kortere: ting ble satt i gang! Hurra for legen min!

Sykehus – nevrologisk – MR – spinalprøve – diagnose: MS. Kjapt og (u)greit!

Sykehuset tilbakestilte diagnosen til 1982 og jeg ble plutselig en dreven MS’er – noooot!! «Du har jo hatt et snilt sykdomsforløp, da – sa nevrologen.

Uansett: fikk medisiner, som jeg snart tas av pga overgang til spms. Same same but different.

Så – hvor kommer rullatoren inn i bildet?

Jo! Sammen med manuell rullestol, to el-scootere og krykker, utgjør den nå «ut-på-tur»-greiene mine! Jeg øver på å synes at det er topp!

Det er ikke topp å ikke kunne jobbe, løpe, bære barnebarn. Og sånt. Men det finnes alltid alternativer. Jeg leter – og finner – hver dag.

Ha en snasen dag, alle! Uansett form!

Det går bra! Det gjør det nesten alltid!

👍

Reklamer

4 kommentarer

Filed under balanse, Blogg, handicap, MS, Multippel sklerose, Rullestol, Skråblikk, sykdom, Uncategorized

4 responses to “Hallo! Hva skjedde??

  1. Jeg ble syk i 83, men det skulle gå noen år før sykdom brøt ut. Jeg ble utsatt for blind vold i 92, slått ned kasta inn vinduet på Domus i Tromsø. Jeg husker ikke noe, men det sto ei politidame på andre siden av veien som ikke turte å gripe inn, for han var så voldelig. Da brøt immunforsvaret sammen og i løpet av de 5 neste åra kom 10 nye diagnoser 😮

  2. Laila Sigvardsson

    En flott og erlig tekst om en tung reise som du stadig vekk snur og ser positive ting i. En imponerende måte å se på livet. Møte det tunge og reise seg igjen og igjen.Du gir deg og selv og livet en fin gave! Du gir ikke opp!! Det er viktig å være erlig mot seg selv fram for alt, for da går det å reise seg igjen og igjen! Og være stolt over den du blir i det som er! Heia deg!!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s