Helse er mye …

Trener du lattermusklene dine? Smilemusklene?

Trening er ikke bare bøy og tøy og muskelbygging!

En liten tekst fra meg her, som iallefall er ment å være positiv – og derved helsebringende!

Det er ikke trygt i hytteveggen

Av og til, er uhellet rett og slett er ute. Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Jeg har opplevd at ulykker også kan skje utendørs.

Det er hyggelig med hyttetur til fjells når høstfargene gir glød til naturen. Jeg er heldig som har venninner med fine hytter i godt terreng. I tillegg har hyttene framifrå solvegger, som er helt suverene for lesing av gode bøker.

Denne gangen ville venninnene på tur, mens jeg ville lese bok i solveggen. Så jeg sa «god tur – og hold dere på beina. De forsikret meg om at det kom til å gå fint.

Både boka og solveggen innfridde for meg, lenge. Men så blåste det opp, og jeg måtte ned fra terrasseplattingen for å søke ly for vinden bak hytta. Boka grep meg igjen – det er fantastisk hvor godt det er å være inne i et bokunivers, og glemme både tid og sted. Etter hvert oppsto trangen til ei brødskive og en kaffekopp. Dessuten hadde sola forlatt plassen bak hytta, så det var tid for en forflytning. Boka, jeg og stolen tok veien tilbake til terrasseplattingen, der d-vitaminer fra sola kunne inntas i drøy dose, til tross for lumske vindkast.

Nytelsen ved å være alene i ei hytte på fjellet er uovertruffen. Venninnene fikk ha sin turglede og jeg fikk ha min bokglede helt i fred. Med fryd og velvære nærmet jeg meg terrasseplattingen.

Det var da det skjedde. Det ørlille trinnet opp til terrasseplattingen, skulle vise seg å bli en stygg hindring å forsere. Brått lå bok og campingstol uskjønt plassert i omgivelsene, mens jeg kunne konstatere at foten hadde vært utsatt for et kraftig overtråkk. Man vil nødig være negativ, så intensjonen var å reise seg og rydde opp etter det tullete fallet.

Men der oppsto den kjente «streken i regninga». Det lot seg ikke gjøre å stable kroppen opp i stående stilling. Så der satt jeg da, på terrasseplattingen, med hull på buksekneet og en ugrei fot. – Heldigvis er været godt, tenkte jeg, og antok at jeg bare måtte summe meg litt, så ville nok det meste gå seg til. Jeg satt der og ønsket meg brødskive og kaffe, men forsto at jeg måtte vente med å stelle i stand til enmannslunsj.

Og sånn fortsatte det. Det var smertefullt å røre både foten og benet i sin helhet.

Det gikk en time. Det gikk to. Telefonen lå inne i hytta. Venninnene var ikke å se. Da den tredje timen nettopp hadde startet, hørte jeg dem endelig. De nærmet seg hytta med sol-friske i kinn og hadde ben og armer i full vigør. Mens jeg, som totalt hadde forflyttet meg tre meter, satt, relativt maroder, på terrassen.

Vertinnen er en handlingens kvinne, og forsto straks hva som måtte til. Hytter nå til dags, har fasiliteter. Denne hytta har fryseboks. I fryseboksen fantes det en pose med frosne erter. Posen ble plassert på en allerede meget hoven fot. Deretter ble man traktert på beste måte, med både mat og drikke, resten av dagen

Neste år blir jeg med på tur. Jeg tror det er mye mindre farlig enn å sitte i solveggen

7A3710A6-66CB-4CA6-8B07FFE18204426E-09175D4A-4C58-4015-8944DF8A6051A24A

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s