Når livet ikke akkurat danser …

Det kan hende du synes at det kan bli mye lidelse fra meg om dagen. Det er ikke meninga. Jeg leste nylig en fantastisk bok. Det å skrive godt og troverdig om det som er mørkt, vondt og kanskje tabu, er jammen en kunst.

Boka jeg har lest – og som jeg anbefaler deg inderlig – uansett hvor du er i livet, er boka

Idas dans – skrevet av hennes mor, Gunnhild Svenning Corwin.

ida

Bildet er hentet fra Ark.no

Boka handler om Ida på 18 år og hennes kamp mot Akutt lymfatisk leukemi. Kreft, altså.
Idas mor, Gunnhild, følger her datteren gjennom den 14 måneder lange sykdomsperioden, fram til hun dør. Mer enn å handle om sykdom og død, handler boka om kjærligheten til livet. Vi følger Idas opp- og nedturer. Ida er ei sterk jente. Hun står i sykdomssituasjonen sin på en imponerende måte. Hun holder fast i hverdagen, så godt det lar seg gjøre.

Mor forteller at Ida alltid har danset. Hun har aldri stått helt i ro. I perioder har hun danset hver dag og hun har trenet seg veldig god. Også etter at hun ble syk, danset hun. Kanskje på «ren vilje».

Når et familiemedlem får kreft, rammes alle. Idas mor har behov for samtaleterapi. Hun må være sterk for Ida, familien og for tida som kommer.

Idas form er varierende. Når hun og familien tror at kreftspøkelset er beseiret, viser det seg på nytt – i en annen form. Ida gjennomgår kur etter kur med medisiner, mens hun danser, har kjæreste, venner – og tviholder på hverdagen. Hun opplever nedtur på nedtur, men reiser seg igjen. Mor og far strever med å beholde roen. De trøster, overdramatiserer ingenting, trøster når Ida blir redd eller lei – og passer på at de ikke overbeskytter.

Ida er definitivt veldig syk. Foreldrene er vettskremte, men må framstå rolige. Det er lett for alle foreldre å forstå at situasjonen i familien er vanskelig.

Mor oppdaterer Idas venner gjennom «Idanews», slik at alle vet hvordan det går med henne.

Mors «Idanews nr 19» blir det siste. Ida blir ikke kvitt leukemicellene og beinmargstransplantasjonen det var snakk om, blir det ikke noe av.

Familien konkluderer med at de har kommet til veis ende. Ida ønsker ikke å fortsette kampen mot en motstander som viser seg å være absolutt uslåelig.

Familien åpner dørene for Idas venner. De er helt inneforstått med at Idas liv går mot slutten.

Boka er definitivt trist lesning, men ikke bare. Samholdet som skapes og vedlikeholdes innen familien og mellom familien, Ida og vennene, er det godt å lese om. Ida er ung, men hun evner å ta farvel med sine.

Boka kom ut i 2005 og er usentimentalt skrevet – på en berørende måte, om det går an å si det slik. Jeg har lest flere bøker i samme genre, men Gunnhild Svenning Corwin gjør denne fortellingen til noe helt spesielt. Hun skriver om sterke mennesker som kjemper og som på gi tapt.

Forfatter: Gunnhild Corwin
Tittel: Idas dans. En mors beretning
Forlag: Dinamo
Innbundet: 298 sider

En bok som denne, gjør noe med oss. Idas fortelling er vond.
Jeg som leser forstår at livet er sårbart. Vi må leve det mens vi har det, slik Ida gjorde.
Boka vekket iallefall meg.

1 kommentar

Filed under Bøker, Bok

One response to “Når livet ikke akkurat danser …

  1. Tilbaketråkk: Om å gå videre: Etter dansen | Hverdagsliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s