Der var jula i gang!

Plutselig var det jul igjen! Mange har nok både vaska gølvet og børi ved, evt kjøpt pellets eller fylt parafin og fyringsolje. Ganske sikkert er det kjøpt inn julegaver også, for en sum penger, som vil svi i husholdningsbudsjettet til langt ut på vårparten.

Sånn har det blitt, for mange.

Noen steder, nærmere oss enn vi liker å tenke på, sitter det mennesker som er andre steder i livet enn vi selv er. Det finnes folk som er syke, ensomme, rusa, forlatt, uten penger, uten familie eller venner. De finnes rundt oss, men de blir ikke tydeligere i jula. De blir enda mer usynlige. Mange hater denne lysfylte og samholdspregede tida av året. De har lyst til å sove fra ca 23. desember til sånn 2. januar.

Mange har aldri opplevd jula som en hyggelig tid, med trivelig familie, mat, gaver, lykkelige unger med kaker og godteri til langt oppover ørene, julekalender og julestrømpe fra nissen på julaftens morgen, nissegrøt med mandel og barnlig forventning herfra til månen.

Det er ikke slik at folk nødvendigvis er fattige eller syke for å oppleve at jula ikke er for dem. Det kan godt være dårlige juleminner fra mange år tilbake, som gjør at jula ikke er en tid på året man gleder seg til.

Vi skal ikke «trykke» julegleden nedover ørene på medmennesker som ikke er helt familiære med julehygge.

Men vi kan definitivt ta dem inn i vår julevarme og vise dem at lys og vennskap også er for dem. Vi trenger ikke iverksette et massivt trivselspress, men bare vise at vi bryr oss om!

En som av ulike årsaker ikke faller helt inn i «julefolden», kan ofte sette pris på en klem. Det er ikke sikkert det vanker så mange varme klemmer i vedkommendes liv til vanlig.

Baker du julekaker? Hva med å levere en liten boks med kaker til en som ikke «bryr seg om» slikt?

Men det skal ikke være slik at vi som er glad i julen, ikke skal få kose oss med den! Vi skal ha det fint med dem vi setter pris på, vi skal få og gi gaver, vi skal stappe i oss ribbe og medisterkaker til beltet må justeres minst to hakk. Vi skal nyte hjemmebakst og marsipan. Og alt det andre vi liker.

Vi skal bare ikke bli så mentalt «overmette» at vi glemmer dem som ikke har det så greit. Det er så mange måter å ikke ha de greit på.

Mange av oss har vel dette fokuset hele året. Det er ikke et «juleprosjekt» å ta vare på en som sliter.

I Polen har de en fin tradisjon. På julaften dekkes bordet med en ekstra tallerken, i tilfelle det kommer en uventet gjest. Hvis noen kommer på besøk, selv om det er en ukjent, skal man invitere vedkommende på middag. Det gjør man for at ingen skal behøve å være alene på julaften. En god tanke, synes jeg.

Tør jeg minne om at julegløggen kan tilberedes uten alkohol?

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, familie, jul, livet, omsorg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s