Juletre til begjær

Det er ikke hvilket juletre som helst som får innpass i stua mi. Det er, eller var, en stor prosess å skaffe egnet busk. Den skulle være akkurat passe høy, akkurat passe fyldig – og definitivt ikke slippe fra seg nåler. Så her i huset var valget ensidig, enkelt og kostbart: Edelgran av ypperste kvalitet. Ingen over – eller ved siden av.

Slik var det inntil i fjor. Eller, familiens bearbeiding av husmoderen, startet vel for flere år siden. Det ble ytret ønske om tre av plast. Av plast! Jeg måtte gå en drøy runde rundt kvartalet, bare for å la noens ønske om plast, synke inn. Jeg talte både til ti og 50 for ikke å la munnen løpe løpsk med til dels sjikanerende formuleringer i krasse utbrudd. Livet har lært meg at det kan være av det gode å la andres meninger få komme fram før en selv «trykker inn gassen».

I «løyndom» begynte jeg å «google» internett for informasjon om juletrær av plast. Eller «holdbart juletre av kunstig, men naturtro materiale», som enkelte leverandører velger å kalle det. Det første som slo meg var prisen. Altså, vi snakker om mange tusenlapper for et tre i rett høyde, som ser brukbart ekte ut. Flere tusen kroner. Jeg kjente at det strittet imot i det sparsommelige husmorhjertet. Ikke at jeg er gjerrig, men tanken på tømme lommeboka for en toukers julefryd, var for drøy.

Det var her den gode og regneføre delen av familien kom på banen igjen. Altså: Ja, treet er kostbart. Men det «oversomrer» på loftet i egnet emballasje, og er like fint til neste år. Og neste… Det er altså snakk om en engangsinvestering.

Javel, så la jeg fra meg det økonomiske aspektet. Men jeg fant raskt et annet argument: Duften! Det skal lukte juletre i stua! Lukta av plast hører ikke jula til! Prøv å stikke nesa nedi skuffen med bæreposer, så skjønner du hva jeg mener. Min løsningsorienterte familie, hadde svar på dette også: Vi stikker innom noen som selger juletrær og tar med noen ekte edelgran-greiner som vi plasserer i en vase. Så er duften av jul sikret. Joda. Jeg så den. Så den såpass godt at jeg måtte ha litt alenetid, og gikk to raske runder rundt kvartalet. Og så en runde til. Da jeg kom hjem, ble jeg strategisk traktert med gløgg i en stearinlyspyntet stue. Det var hyggelig. Jeg måtte innrømme for meg selv, at jeg var i ferd med å mykne i forhold til familiens ønske om plastjuletre.

Det er velkjent at jeg trenger litt tid på å akseptere «den nye tid». Jeg mener, det var sikkert vanskelig for mange å gå fra talglys til stearinlys også! Og fra levende lys til strøm.

Så jeg har altså akseptert juletre i plast, eller i kunstmateriale, som jeg synes høres bedre ut. Om ca 10 år, har jeg gratis juletre. Da er plasttreet nedskrevet.

I tillegg har jeg kjøpt en julekrans til utgangsdøra, i plast med led-lys.

Skal det først værra, får vi gjørra det skikkelig.

Legg igjen en kommentar

Filed under jul

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s