Category Archives: barn

30 år

Det er 30 år siden

men likevel

som i går

Da du ble født

liten

for tidlig

Travel

fra første dag

Travel gjennom

barndom og ungdom

Alltid etterrettelig

Alltid real

Den som tok vare på

som forsvarte

som ikke fant seg i

Den gang

som nå.

Takk.

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, Dikt

Tomt

Tomheten

i blikket ditt

fortalte meg

om livet ditt.

Og hvorfor

du ikke ville

Gå hjem.

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, Dikt

Misforståelser

Jeg sa

at jeg liker rødvin

Jeg sa

at jeg ikke skurer hver uke

Jeg sa

at botox og tannhviting

ikke er noe for meg

Jeg sa

at barn klarer seg bra

uten daglige bad

og lørdagsgodteri.

Du sa

«Jeg tror hun er

alkoholiker.

Ikke skurer hun,

hun ser sliten ut

Hun pusser nok ikke

tennene heller

og barna går

for lut og kald vann»

Men jeg

er ganske

fornøyd med livet.

Når sant skal sies …

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, Dikt

Der var jula i gang!

Plutselig var det jul igjen! Mange har nok både vaska gølvet og børi ved, evt kjøpt pellets eller fylt parafin og fyringsolje. Ganske sikkert er det kjøpt inn julegaver også, for en sum penger, som vil svi i husholdningsbudsjettet til langt ut på vårparten.

Sånn har det blitt, for mange.

Noen steder, nærmere oss enn vi liker å tenke på, sitter det mennesker som er andre steder i livet enn vi selv er. Det finnes folk som er syke, ensomme, rusa, forlatt, uten penger, uten familie eller venner. De finnes rundt oss, men de blir ikke tydeligere i jula. De blir enda mer usynlige. Mange hater denne lysfylte og samholdspregede tida av året. De har lyst til å sove fra ca 23. desember til sånn 2. januar.

Mange har aldri opplevd jula som en hyggelig tid, med trivelig familie, mat, gaver, lykkelige unger med kaker og godteri til langt oppover ørene, julekalender og julestrømpe fra nissen på julaftens morgen, nissegrøt med mandel og barnlig forventning herfra til månen.

Det er ikke slik at folk nødvendigvis er fattige eller syke for å oppleve at jula ikke er for dem. Det kan godt være dårlige juleminner fra mange år tilbake, som gjør at jula ikke er en tid på året man gleder seg til.

Vi skal ikke «trykke» julegleden nedover ørene på medmennesker som ikke er helt familiære med julehygge.

Men vi kan definitivt ta dem inn i vår julevarme og vise dem at lys og vennskap også er for dem. Vi trenger ikke iverksette et massivt trivselspress, men bare vise at vi bryr oss om!

En som av ulike årsaker ikke faller helt inn i «julefolden», kan ofte sette pris på en klem. Det er ikke sikkert det vanker så mange varme klemmer i vedkommendes liv til vanlig.

Baker du julekaker? Hva med å levere en liten boks med kaker til en som ikke «bryr seg om» slikt?

Men det skal ikke være slik at vi som er glad i julen, ikke skal få kose oss med den! Vi skal ha det fint med dem vi setter pris på, vi skal få og gi gaver, vi skal stappe i oss ribbe og medisterkaker til beltet må justeres minst to hakk. Vi skal nyte hjemmebakst og marsipan. Og alt det andre vi liker.

Vi skal bare ikke bli så mentalt «overmette» at vi glemmer dem som ikke har det så greit. Det er så mange måter å ikke ha de greit på.

Mange av oss har vel dette fokuset hele året. Det er ikke et «juleprosjekt» å ta vare på en som sliter.

I Polen har de en fin tradisjon. På julaften dekkes bordet med en ekstra tallerken, i tilfelle det kommer en uventet gjest. Hvis noen kommer på besøk, selv om det er en ukjent, skal man invitere vedkommende på middag. Det gjør man for at ingen skal behøve å være alene på julaften. En god tanke, synes jeg.

Tør jeg minne om at julegløggen kan tilberedes uten alkohol?

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, familie, jul, livet, omsorg

Kalender 15.12.: det er helt utrolig!

Pynte juletre

I år pynter vi juletreet 20. desember. Det er to dager tidligere enn vanlig. Vi må rett og slett «kickstarte» jula i år, for å få tid med alle de fine menneskene «våre».

Det er sånn, når unger blir voksne og etablert med samboer, må de dele jula mellom to familier.

Sånn er det bare – når barn blir voksne.

Hvilken glede det er, når voksne barn prioriterer å feire jul med «oss gamle»! Det er søren meg ingen selvfølge.

Jeg velger å tro at gode barndomsminner er årsaken! Da har vi jammen lykkes som foreldre, i alle fall når det gjelder jul!

Mormor er jeg også, og «mormorrer» fikser pakkekalender, både til barnebarnet og til mora.

I jula har alle lov til å være litt nostalgiske og barnslige!

Så sant jeg er «oppe og nikker», skal det bli pakkekalender til kommende barnebarn også – fra mormor-farmor.

MEN! Nok prat, tenker du nok. Er ikke dette en julekalender? Jovisst! Du er her for å vinne en gave!

Gaven du kan vinne i dag, er en «takk for maten»-festsang, skrevet av meg. Skriv «ja» i kommentarfeltet, eller send «ja» i en mail til siri@kristensen.be. Sangen sendes deg på mail.

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, barnebarn, familie, jul, sang

For barna: Flode alene

Om du er godt voksen, husker du sikkert Flode, Trond Viggo Torgersens kjempestore «koseflodhest -venn». Han fantes både på barne-TV (nrk-må vite) og i bokform.

«Flode alene» er ei bok fra 1985. Den var god da den kom ut – og den funker i dag.

Forlaget sa: «En dag oppdaget Flode at han var helt alene. Han oppdaget det helt plutselig og ble svært forundret. – Underlig, tenkte Flode, – her sitter jeg for meg selv en tidlig morgen, og med ett er jeg helt alene.» Flode, kjent og elsket fra Trond-Viggo Torgersens programmer i BarneTV, lærer å stå på egne ben.

For Flode finner ut at det er helt ok å være alene, «helt alene – sammen med alle de andre.»

Boka er illustrert av: Vivian Zahl Olsen

Jeg leste boka hundre ganger, for mine barn. Et av barna måtte «susse Flode» på ei av sidene, der Flode var lei seg. Den boksida er fortsatt klissen.

Boka skal nå leses for barnebarnet. Jeg tror budskapet holder fortsatt.

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, barnebarn, Bøker, Blogg, Bok, Lese, Skriverier, Tekst

Per Petterson: Menn i min situasjon

Arvid Jansen er skilt fra Turid. For ett år siden tok hun med seg jentene og dro.

Livet endret seg, naturlig nok, veldig for Arvid. Han gjenopptar «gamle interesser», han «går på byen», drikker seg full, treffer damer – sover i bilen sin om natta – og innser at livet ikke lenger har så mange faste holdepunkter.

En morgen ringer Turid. Hun aner ikke hvor hun er. – om Arvid kan hente henne? Han finner ut at hun er ved den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger. 

Jentene gir beskjed om at de ikke lenger vil ha de faste samværshelgene med faren. Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest. 

Menn i min situasjon er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning. 

Forfatteren skriver godt om «det tomme livet». Jeg trodde ikke jeg orket flere romaner om triste, skilte menn. Men denne er verd å lese.

Har du lest «Ut å stjæle hester»? Denne et, uten sammenlikning for øvrig, bedre – etter min mening.

Bilde fra forlaget Oktober

Boka er gitt ut på Oktober forlag og kom ut i september i år (2018).

Ny bok, altså!

Om Per Petterson på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, Bøker, Blogg, Bok, familie, Kjærlighet, Lese, Litteratur, livet, Skriverier