Category Archives: Brodder

Broddeføre!

Hvis du lurer på om du skal ta deg en liten luftetur i sjønære gater østafjells i dag, kan det bli godt og forfriskende. Særlig om du evner å holde deg på beina. Det er isete der ute og lite strødd, så mange ville nok anbefalt brodder.

Sykehuset har veldig lang kø av folk som trenger operasjon fordi de har gått gatelangs – uten brodder. Det er faktisk så mange som venter på behandling og operasjon, at de er henvist til egen seng i egen heim for å vente der på hjelp – fordi det er fullt på sykehuset.

Januar-syndromet!

Hvis du tenker deg til fjells for å gå på ski, kan det hende du trenger kjetting – eller i allefall piggdekk på bilen. Også kan du håpe på at det ikke er noe særlig møtende trafikk.

Flere steder i fjellet her Øst, er skiforholdene ganske dårlige. Pass på bein og armer! Særlig om det er langt til sykehus…

Om du går på ski og har et stykke å gå fra løypa til bilen eller hytta; smett på deg broddene. Det kan ha noe for seg!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Brodder

Forbaska, altså!

Ja, faktisk! Forbaska!
I tillegg til at jeg synes at dette er et gøyalt ord, er det ganske beskrivende for åssen jeg opplever MS-hverdagen om vinteren, når det er mørkt og glatt. Mørket er jo i ferd med å mildne nå, det er rimelig å anta at det snart er lyst når – til og med jeg – står opp. Sånn i seks-halvåtte-tida. Det blir fint.

Jeg er av dem som liker godt at det snør. Men jeg liker definitivt ikke at snøen legger seg på bakken, der det er forventa at jeg skal kjøre, «scootre» eller gå. Eller – det er egentlig greit så lenge det er snø på bakken og det holder seg kaldt. Men – her på det sentrale Østlandet er ikke det noen selvfølge. I kystnære strøk i Vestfold, er det rimelig å anta at regnet følger et snøfall relativt tett, før det fryser litt på igjen. Og hva skjer da?

Jepp! Glitrende skøyteføre på småveiene. Jeg bor i en bakke. Og jeg går ikke på skøyter. Og kommunen har way to many veier å strø. Så, det …

glattNå er det sånn at jeg er motstander av å klage på ting det ikke går an å gjøre noe med. Sånn sett er blankis på veier og fortau å anse for å være i et slags ugreit «mellomskikte» mellom det som ikke kan gjøres noe med – og det som kan gjøres noe med. Altså: været er som det er – jeg minner meg selv stadig på at vi bor i Norge. Det at kommunen ikke stør i gata mi akkurat når de passer for meg, det kan jeg sagtens irritere meg over. Men hjelper det noe? Nope! Jeg blir bare sur av å irritere meg, eller jeg blir irritert av å være sur… same-same.

Akkurat nå, skulle jeg gjerne vært ute og kjøpt melk til kaffen og jeg skulle henta posten i postkassa.

I stedet for å skylde på vær og føreforhold, tror jeg at jeg skylder på MS – og det faktum at broddene ligge i bilen. Min feil altså, det med broddene. MS er jeg uten skyld i å ha fått. Kan ikke en gang skylde på genene, siden jeg er den eneste i min familie som har denne gørra.

Jeg kan skylde på februar, tror jeg! I kombinasjon med MS. Ja! Der har vi den! Forbaska!

Men faktisk trur jeg at jeg snur på hele problemstillingen:

Jeg drekker kaffe uten melk og gleder meg til våren.

Nå kjente jeg at jeg ble blid!

Legg igjen en kommentar

Filed under Brodder, menneske, MS, Multippel sklerose, vær

Broddeføre for alle

brodderDet er jo ikke sånn at brodder under skoa bare er for gamlinger. Det var mer før i tida, at brodder kunne assosieres med Mokkabønner og Bridgeblanding.

På ett eller annet tidspunkt, ble brodder helt legalt, til og med i banehagen. Hurra for den eller dem som gjorde at brodder ble allemannseie! Det må da ha gjort mye bra for kapasiteten ved akuttmottakene rundt på landets sykehus i periodene med blank is på veier og gårdsplasser.

Som MS’er (kult begrep, ikke sant?) med interessant ganglag, ble brodder raskt innkjøpt. Nå fortida, har jeg det sånn med brodder, som mange har det med lesebriller: Jeg har et par over alt; i bilen, på skostativet, i lomma på vinterjakka, i garasjen. Sånn har det blitt!

Jeg mener, har du gått på snørra/ryggkulen/ned i knestående på isen en gang eller to, oppleves det ikke som noe en vil fortsette med.

Til og med ei venninne – en brodd-motstander – har innsett det nå, etter at hun gikk skikkelig på baken for etpar år siden. Hun falt, men spratt opp igjen veeeldig fort, sånn at ingen skulle se at hun hadde kraftig kontakt med underlaget – med baken først. Og albuen. Og skuldra. Og vondt i flere måneder.

Når legen på akutten anbefalte brodder, gikk hun til innkjøp, i rein autoritetsrespekt.

Enda hun ikke har MS.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Brodder, MS, Multippel sklerose, Uncategorized, vær