Category Archives: familie

Der var jula i gang!

Plutselig var det jul igjen! Mange har nok både vaska gølvet og børi ved, evt kjøpt pellets eller fylt parafin og fyringsolje. Ganske sikkert er det kjøpt inn julegaver også, for en sum penger, som vil svi i husholdningsbudsjettet til langt ut på vårparten.

Sånn har det blitt, for mange.

Noen steder, nærmere oss enn vi liker å tenke på, sitter det mennesker som er andre steder i livet enn vi selv er. Det finnes folk som er syke, ensomme, rusa, forlatt, uten penger, uten familie eller venner. De finnes rundt oss, men de blir ikke tydeligere i jula. De blir enda mer usynlige. Mange hater denne lysfylte og samholdspregede tida av året. De har lyst til å sove fra ca 23. desember til sånn 2. januar.

Mange har aldri opplevd jula som en hyggelig tid, med trivelig familie, mat, gaver, lykkelige unger med kaker og godteri til langt oppover ørene, julekalender og julestrømpe fra nissen på julaftens morgen, nissegrøt med mandel og barnlig forventning herfra til månen.

Det er ikke slik at folk nødvendigvis er fattige eller syke for å oppleve at jula ikke er for dem. Det kan godt være dårlige juleminner fra mange år tilbake, som gjør at jula ikke er en tid på året man gleder seg til.

Vi skal ikke «trykke» julegleden nedover ørene på medmennesker som ikke er helt familiære med julehygge.

Men vi kan definitivt ta dem inn i vår julevarme og vise dem at lys og vennskap også er for dem. Vi trenger ikke iverksette et massivt trivselspress, men bare vise at vi bryr oss om!

En som av ulike årsaker ikke faller helt inn i «julefolden», kan ofte sette pris på en klem. Det er ikke sikkert det vanker så mange varme klemmer i vedkommendes liv til vanlig.

Baker du julekaker? Hva med å levere en liten boks med kaker til en som ikke «bryr seg om» slikt?

Men det skal ikke være slik at vi som er glad i julen, ikke skal få kose oss med den! Vi skal ha det fint med dem vi setter pris på, vi skal få og gi gaver, vi skal stappe i oss ribbe og medisterkaker til beltet må justeres minst to hakk. Vi skal nyte hjemmebakst og marsipan. Og alt det andre vi liker.

Vi skal bare ikke bli så mentalt «overmette» at vi glemmer dem som ikke har det så greit. Det er så mange måter å ikke ha de greit på.

Mange av oss har vel dette fokuset hele året. Det er ikke et «juleprosjekt» å ta vare på en som sliter.

I Polen har de en fin tradisjon. På julaften dekkes bordet med en ekstra tallerken, i tilfelle det kommer en uventet gjest. Hvis noen kommer på besøk, selv om det er en ukjent, skal man invitere vedkommende på middag. Det gjør man for at ingen skal behøve å være alene på julaften. En god tanke, synes jeg.

Tør jeg minne om at julegløggen kan tilberedes uten alkohol?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, familie, jul, livet, omsorg

Kalender 15.12.: det er helt utrolig!

Pynte juletre

I år pynter vi juletreet 20. desember. Det er to dager tidligere enn vanlig. Vi må rett og slett «kickstarte» jula i år, for å få tid med alle de fine menneskene «våre».

Det er sånn, når unger blir voksne og etablert med samboer, må de dele jula mellom to familier.

Sånn er det bare – når barn blir voksne.

Hvilken glede det er, når voksne barn prioriterer å feire jul med «oss gamle»! Det er søren meg ingen selvfølge.

Jeg velger å tro at gode barndomsminner er årsaken! Da har vi jammen lykkes som foreldre, i alle fall når det gjelder jul!

Mormor er jeg også, og «mormorrer» fikser pakkekalender, både til barnebarnet og til mora.

I jula har alle lov til å være litt nostalgiske og barnslige!

Så sant jeg er «oppe og nikker», skal det bli pakkekalender til kommende barnebarn også – fra mormor-farmor.

MEN! Nok prat, tenker du nok. Er ikke dette en julekalender? Jovisst! Du er her for å vinne en gave!

Gaven du kan vinne i dag, er en «takk for maten»-festsang, skrevet av meg. Skriv «ja» i kommentarfeltet, eller send «ja» i en mail til siri@kristensen.be. Sangen sendes deg på mail.

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, barnebarn, familie, jul, sang

Cora Sandel: Alberte-trilogien

Dette er den siste boka jeg snakker om, før bloggen blir en julekalender med overraskelser. LIK BLOGGEN, så får du e-post når den oppdateres med julekalender-moro!

Bare for å ha sagt det med en gang: Det er veldig lenge siden jeg leste disse bøkene, men følelsen av å ha lest «noe stort», sitter i meg – etter kanskje 35 år.

Jeg har hatt god hjelp av ulike kilder på web for å friske opp hukommelsen.

Cora Sandel, pseudonym for Sara Fabricius (1880.1974), er en av Norges største forfattere. Hun var 46 år gammel da hun utga sin debutroman Alberte og Jakob i 1926, og det skulle ta henne tretten år å fullføre trilogien om Alberte med romanene Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Som kvinnelige kunstner- og utviklingsromaner hører disse bøkene til høydepunktene i mellomkrigslitteraturen.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Alberte-trilogien inneholder sekvenser som ble sensurert bort under andre verdenskrig.

Alberte-trilogien er en samling på tre romaner av den norske forfattaren Cora Sandel: Alberte og Jakob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Trilogien skildrer ei ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig midt i et fordømmende samfunn i en tid med sterke normer og krav.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Litteraturhistorikeren Kristian Elster skrev at trilogien var «…eit av dei største kvinneportretta i vår litteratur«.

Alberte og Jakob

Alberte og Jakob (1926) var debutromanen til Cora Sandel. Boka skildrar oppveksten til tenåringsjenta Alberte Selmer i en by nordpå som minner sterkt om Tromsø rundt hundreårsskiftet. Lillebroren, Jakob, har en lettere oppvekst enn henne, og bestemmer seg snart for å dra til sjøs. Alberte forelsker seg i kameraten hans, Cedolf, men merker samtidig en angst for de nye følelsene, fordi Cedolf står lavere enn henne på rangstigen. 

Alberte og friheten

I oppfølgerboka frå 1931 er Alberte i Paris i tida rett før første verdenskrig. Det er kunstner hun vil bli, og hun går på malerskole i et internasjonalt miljø. Likevel maler hun ikke selv, men skriver formålsløse papirlapper som hun samler på i kofferten sin.

Romanen skildrer også venninna Liesel, som går gjennom en dramatisk abort. Alberte går gjennom en mislykket forelskelse før hun halvhjertet gifter seg med kunstnaren Sivert Ness, som hun venter barn med.

Bare Alberte

Etter verdskrigen flytter Alberte, Sivert og Småen på sju år tilbake til Paris fra Bretagne. Ekteskapet er gått i stå, men Alberte blir oppmuntret av den franske vennen Pierre til å satse på skrivingen. Den vesle familien reiser tilbake til Norge, der Alberte forlater mann og barn hos svigerforeldrene i Vestfold. Selv reiser hun inn til byen for å bli forfatter, men prisen hun må betale for å realisere seg selv og være selvstendig, er å væra utstøtt og ensom i samfunnet.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Om Cora Sandel

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, familie, Fortelling, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst

Hva gjør vi med energityvene?

I går skrev jeg om tidstyvene i livene våre. I dag kan du lese om energityvene. Hva en energityv er?

En energityv er noen eller noe som suger energien ut av deg, som etterlater deg «tom», lei og sliten.

Hva er din energityv?

Tidstyver kan også være energityver – det vet du nok!

For meg er noen mennesker de verste energityvene. Men også uløste problemer eller utfordringer kan suge energien ut av meg.

Noen energityver kan vi distansere oss fra og utelukke fra livet vårt. Andre må vi håndtere.

Man kan sagtens si at det «bare er å fjerne alle energityver» fra livene våre. Men sånn er det jo ikke.

Mye av det som krever energien vår, er en del av livet – av det å være menneske. Og sånn skal det være. Det er feks energitappende når barna blir syke, når gamle foreldre blir uselvstendige, når sjefen er «teit», når vi sørger eller når familien «går i oppløsning». Eller når vi selv eller folk som står oss nær, blir syke.

Det er derfor vi har energi – for å takle utfordringene i livet.

Så ikke «kødd» med energien min, sier jeg! Ta med deg urimelighetene dine et annet sted. Jeg har viktigere ting å være opptatt av!

Jeg har forresten lest en bok om energityvene! Den anbefaler jeg!

Og vet du; det er jeg som bestemmer hva som er min energityv.

Jeg kan bestemme hva jeg tillater at energityvene gjør med meg, siden det er meg det kommer an på. Så jeg øver.

Det er ikke så lett. Min strategi er å distansere meg fra tyvene, hva eller hvem de enn er.

Jeg trenger den lille energien jeg har.

Legg igjen en kommentar

Filed under familie, Fatigue, folk, menneske, Skriverier, Tekst, Uncategorized

Per Petterson: Menn i min situasjon

Arvid Jansen er skilt fra Turid. For ett år siden tok hun med seg jentene og dro.

Livet endret seg, naturlig nok, veldig for Arvid. Han gjenopptar «gamle interesser», han «går på byen», drikker seg full, treffer damer – sover i bilen sin om natta – og innser at livet ikke lenger har så mange faste holdepunkter.

En morgen ringer Turid. Hun aner ikke hvor hun er. – om Arvid kan hente henne? Han finner ut at hun er ved den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger. 

Jentene gir beskjed om at de ikke lenger vil ha de faste samværshelgene med faren. Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest. 

Menn i min situasjon er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning. 

Forfatteren skriver godt om «det tomme livet». Jeg trodde ikke jeg orket flere romaner om triste, skilte menn. Men denne er verd å lese.

Har du lest «Ut å stjæle hester»? Denne et, uten sammenlikning for øvrig, bedre – etter min mening.

Bilde fra forlaget Oktober

Boka er gitt ut på Oktober forlag og kom ut i september i år (2018).

Ny bok, altså!

Om Per Petterson på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, Bøker, Blogg, Bok, familie, Kjærlighet, Lese, Litteratur, livet, Skriverier

Under min radar: Den tredje søsteren

Hvor i alle dager har denne, utrolig spennende og viktige boka gjemt seg? Hvem er denne engasjerende forfatteren?

Dette sier Wikipedia om Terje Bjøranger

Jeg anser meg for å være i overkant litteraturinteressert, men denne forfatteren har gått under radaren for meg. Det kommer jeg definitivt til å gjøre noe med!

Bjøranger debuterte med boka Den tredje søsteren i 2010.

Boka omhandler et tema som er svært aktuelt, nemlig æresdrap. Vi møter søstrene Nazma, Samira og Nadia fra Pakistan som bor i Norge med familien sin. En dag blir Nazma og Samira brutalt myrdet, men Nadia klarer å gjemme seg og slipper unna. Spørsmålet er hvem som myrdet dem. Nadia blir fraktet til Pakistan av familien, og hun skal giftes bort der. Her får vi en viktig fortelling fra et miljø med helt annen kulturell bakgrunn enn vår egen. Nadia er sterk, tøff og vågal. Kan det være hennes redning?

Historien er skremmende og tankevekkende. Det er så uvirkelig at dette skjer i virkeligheten.

Forfatteren tar oss med til det norsk-pakistanske miljøet i Norge, og lar oss få innsikt i både ekstrem kontroll , tvangsekteskap, æresvold og –drap.

Forfatteren kjenner Pakistan og det norsk-pakistanske miljøet svært godt, så handlingen i boken kunne ha vært tatt ut fra virkeligheten.

Boka er umulig å legge fra seg. Les!

Siden forfatteren er ny for meg, har jeg ikke lest flere av bøkene hans. Men det skal jeg, altså!

Les om Bjøranger og bøkene hans.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, familie, Litteratur, Skriverier, Tekst, tenåring, ungdom

Party!!!

Ja – ikke helt som i gamle dager, kanskje …

I dag er det sommerfest i barnehagen og mormor og morfar er bedt! Det er i seg sjøl fantastisk!

På en måte.

Jeg er altså bedt – som mormor!

For få år siden – eller endel år siden, kanskje, ble jeg bedt på fest, med hvitvin, fordi venner ville ha meg med…

Men jeg må si at jeg foretrekker dagens setting.

Det betyr at jeg har bidratt til «slekters gang». Og at noen vil ha meg med i barnehagen! Ingen selvfølge!

Det må jo værra innafor 🙂

Jeg får se til å oppføre meg …

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, Blogg, familie, Skråblikk