Category Archives: folk

Hurra!

Jeg liker våren, hestehov og hvitveis! Jeg liker løvetann i plenen, bjørkeris, syriner og sommerblomster i kassene på terrassen!

Jeg liker 17. mai og salutt kl 0800, flaggheis, russ og korpsmusikk. Og 17.-maitog. Og is og brus og glade unger i ny outfit, marinert i ketchup. Er vi heldige, regner det ikke.

Men mest av alt, liker jeg 17. mai-frokosten hjemme hos oss, med store og små rundt bordet, med laks og eggerøre, kaffe og trivsel for alle – før alle skal videre til sitt; til venner, tog og høy stemning.

Og der kommer vår, politisk ukorrekte sorti.

Vi har ingen barnebarn som går i tog enda. Så vi evakuerer! Jepp! Etter frokosten, skifter vi til vanlige klær, putter et norsk flagg i bilen, fyller kjøleskapet med vått og tørt, salt og søtt og drar.

17. mai på egne premisser, der, altså.

Når neste generasjon er «hurra-klare» og 17. mai-bevisste, er vi med.

Men inntil da: skarre værra ei litta Cava?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under 17 mai, barn, barnebarn, folk, trivsel, vår, våren

Sara Omar: Dødevaskeren

En fæl – klok og viktig bok.

Denne boka har stått i hylla mi en stund. Jeg visste at boka har en voldsomt dramatisk handling, og har liksom unngått den litt. Men nå er den lest. Den er fæl, tankevekkende, sår. Men innimellom ser vi lysglimt. Jeg anbefaler boka. Den er «voksenopplæring».

Forlaget skriver om boka:

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene. 

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider. 

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Bokklubben sier dette om boka:

«Da Sara Omars bok Dødevaskeren kom ut i Danmark rett før jul i 2017, ryddet avisene forsiden for den oppsiktsvekkende debuten. Boka ble av mange utropt til årets viktigste bok, men ble ikke like godt mottatt av alle. Sara Omar har nemlig levd under politibeskyttelse siden.

Ekstremt utsatt pikeliv 
Romanens handling er vekselsvis lagt til Kurdistan på 1980-tallet og til dagens Danmark. Hovedpersonen, Frmesk, blir født i Kurdistan i 1986. Hun er liten, sykelig og uønsket av faren Anwar. Han ønsket seg en sønn og viser kun forakt for det skjøre pikebarnet med den underlige, hvite hårdotten på skallen. Anwar er en voldelig og uforutsigbar mann som skaper frykt i hjemmet og sinne hos leseren. 

Godhet i en ørken av ondskap 
Sara Omar setter oss inn i et miljø der tolkning av Koranen legitimerer en ekstrem undertrykkelse av kvinner. Anwars kone Rubar må for eksempel stille sin kropp til rådighet selv om hun nettopp har født et barn. Hun lever i et fengsel og kan aldri unnslippe i live. Det er rystende. Og svigerforeldrene beskrives som så skadelige for vesle Frmesk at hun må bort fra sitt eget hjem. Hun blir plassert hos sin mors foreldre. Heldigvis. Det er hos dem hun vokser opp – og dermed redder livet. 

En hyllest til dødevaskeren 
Mormor Gawhar er midtpunktet i livet til Frmesk, sammen med morfar Darwésh. De er gode, kloke mennesker med mer vidsyn enn mange av de andre i landsbyen. Darwésh er en meget spesiell mann, ikketroende og svært kritisk til Koranen, noe som må være temmelig uvanlig i hans miljø. Begge to tar seg godt av Frmesk, som de elsker høyt, men dessverre ikke greier å beskytte mot alt. Og det blir hennes ulykke.

Romanens tittel Dødevaskeren henspiller på mormor Gawhars oppgave. Hun vasker døde. Først og fremst mennesker som ingen vil ha befatning med – de som har brakt skam over sin familie. For ære betyr alt, og det er som regel en kvinne som må bøte med livet eller lemlestes. Gawhar gir dem kjærlighet og verdighet før de blir begravet. 

Vil reformere islam 
Sara Omar lar oss møte Frmesk igjen som ung kvinne i Danmark. Hun har forlatt hjemlandet og startet et nytt liv, men tilværelsen er tung. Frmesk ligger på sykehus og er traumatisert på grunn av sin fortid. Hun bærer på noe som framkaller frykt, og er tydelig redd for å bli innhentet av noe eller noen som ikke vil henne vel. Sara Omar har selv vært innlagt på grunn av alvorlige traumer og har kjempet seg fram til en noenlunde normal tilværelse. Det er lett å tenke at Omars eget liv har mange likhetspunkter med opplevelsene til Frmesk. 

Kontroversiell og smertefull 
Sara Omar har skrevet en fortelling som er inspirert av hennes egen historie – som også er utallige jenters og kvinners virkelighet. 

Dødevaskeren forskrekker, provoserer og ikke minst – maner til debatt. Det handler om vold og æresdrap.

Det handler om menneskerettigheter, rettigheter som ikke er selvsagte for mange kvinner og jenter. De lider i taushet, men Sara Omar gir dem en stemme for at vi skal åpne øynene. Dødevaskeren er årets viktigste bok! 

Dødevaskeren av Sara Omar kom ut på Ascehoug i 2018.

«Det er ikke rart at denne boka med utropt til årets viktigste roman i Danmark», sier Ingunn Økland, Aftenposten 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under folk

Tips til «sommerkroppen» og «sommer-hue’»

De som jobber med sommerkroppen, kan ta en titt på Pinterest-lenkene under!

Sommerkroppen

https://pin.it/5e6ivczxykm4ox

https://pin.it/wk5hn32wp3v527

Sommerlesing

Om du lar kropp være kropp i sommer, og heller satser på bra bøker, finner du gode tips her!

Det er fint «å være trena», i både hode og kropp. Bra å være både veltrent og belest. Selv liker jeg godt å henge med dem som er opptatt av bøker. Det blir så fine samtaler med dem som har lest mye. Det gjør ikke noe om magen henger litt.

De som ikke er enig i at bøker kommer før trening, synes nok at jeg burde ta meg ei bolle.

Så da gjør jeg det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bok, folk, trening, trivsel

Tore Renberg: Skada gods

Jeg lurer på åssen han gjør det – og hvorfor det skjer, gang på gang.

Tore Renberg har trollbundet meg med «Farlig gods» – siste nytt om Hillevågs-gjengen.

Handlingen er sånn:

Det er desember 2012, og alle julehandelrekorder er i ferd med å slås til pinneved. Pengene yngler i oljeland, og i skyggen av oppgangstidene gjør Hillevågsgjengen så godt de kan. I det snødekte huset skal den førti år gamle gjenglederen Jan Inge feire bryllup med amerikanerinnen Beverly. Chessi er gravid med tvillinger, og Rudi står foran de farligste ukene i sitt liv. I kjelleren koker det i blodet til de unge gangsteremnene Ben, Rudi og Dejan. Hvordan skal Jan Inge & co. komme seg ut av det lovløse livet de lever? Hvor mange liv skal de ha på samvittigheten før nok er nok? For mange.

«Skada gods» er tredje bok i Tore Renbergs Teksas-serie. Etter «Vi ses i morgen» (2013) og «Angrep fra alle kanter» (2014) er Stavanger-forfatteren tilbake med mer barokk galskap og kriminell humanisme fra Norges sørstater.

Les, les!

Boka kom på forlaget Oktober i 2017.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bok, folk

Rart og kind of – gøy …

Jeg er på bobiltur. Og jeg registrerer at folk er ulike.

Det rareste jeg har sett hittil, er en bobil med ei veldig påskepyntet frontrute. Det vil si, ei frontrute og sidevinduer, pyntet i gul plysj. Dvs påskekyllinger/høns/egg i gult.

Jeg tenker at her samles det på støv!

Vi parkerte ved siden av den bilen. Og gjennom den åpne døra, kunne vi se et bord pyntet til påske, med ekte påskeliljer og en hel hønsegård i gul plysj. Ut av døra hoppet to små hvite hunder. Bobilen var ikke særlig stor.

Vi er ulike. Det er fint.

Min bobil er «pjusfri» sone.

Her finnes ikke noe som ikke MÅ være der. Heller ikke dyr. Jeg er happy med det. Vi samler ikke på støv hos oss. Vi er altfor lite glad i å skure til å fylle bilen med … plysj.

Nei, vi har ikke duker eller lysestaker heller. Men på utebordet har vi lykt. Det er hyggelig.

Jeg tillot meg å spørre dem i den påskepyntede bobilen, hvordan de festet all pynten, så den holdt seg på plass når de kjørte.

Sugekopper fra Biltema, er visst saken.

Store kvanta.

Greit det, bare jeg slipper.

1 kommentar

Filed under folk, Påske

John Hart: Det siste barnet

Jøss! Hipp hurra for et nytt, litterært bekjentskap!

John Hart var ny for meg! «Det siste barnet» er lest. Må hiver jeg meg over flere av bøkene hans!

Handlingen er sånn:
Tretten år gamle Johnny Merrimon hadde et perfekt liv: et godt hjem og kjærlige foreldre, og tvillingsøsteren Alyssa som han var sterkt knyttet til. Han visste ingenting om tap og svik – før den dagen Alyssa forsvant inn i en fremmed bil. Nå, et år senere, er Johnny ensom og alene, forlatt av alle han var blitt opplært til å stole på: Faren dro sin vei like etter at datteren ble borte, og moren har forskanset seg i en tåkeverden av alkohol, dop og mishandling. Ingen andre enn Johnny tror at Alyssa fremdeles er i live, og han bestemmer seg for å finne henne og redde familien.
Så forsvinner enda en liten jente, og Johnny må oppsøke miljøer og mennesker som ingen barn burde bli kjent med. John Hart har skrevet en thriller som er like spennende som den er gripende, like velskrevet som den er rystende.

Boka kom på Font Forlag i 2011. Jeg har nettopp lest den i pocket.
Du burde også lese denne utrolig spennende boka!

Flere bøker av John Hart

Legg igjen en kommentar

Filed under folk

Ikke alltid …

Noen ganger

oppleves begrepet

«mindfullness»

som en hån.

Noen ganger

vil vi bare

at tida skal gå fort.

At dagen i dag

skal passere.

At nå skal bli

i går.

Håpet ligger

i morgendagen.

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under folk