Category Archives: Fortelling

Jean E. Pendziwol: Fyrvokterens døtre

Jeg fant en pocketbok i en bokhandel. Siden jeg var tom for lesestoff, tenkte jeg å gi denne boka, som kom i pocket i fjor, en sjanse.

Boka lå bestselgerlistene i Canada da den kom ut.

Handlingen er sånn

Elizabeth er i ferd med å miste synet. Hun kan ikke lenger lese bøkene hun er så glad i, men hodet er fortsatt klart og hun kan glede seg over musikken. Når farens dagbøker blir funnet på et skipsvrak, får hun hjelp fra den småkriminelle tenåringsjenta Morgan, som har samfunnstjeneste på eldrehjemmet der Elizabeth bor.

Et vennskap utvikler seg mellom de to mens de jobber med å tyde teksten i bøkene, og de blir dratt inn i historien som fyrvokteren på Porphyry Island skrev ned for over 70 år siden.

Etter hvert oppdager de at begge har en forbindelse til den isolerte øya, gjennom Elizabeths gåtefulle tvillingsøster Emily. Men for Elizabeth inneholder de falmede sidene i farens dagbøker flere hemmeligheter enn hun hadde regnet med, og får henne til å gruble over hvem hun egentlig er. (Forlagets tekst)

Jeg ble litt rørt av denne boka. Kanskje du også blir det? Den er veldig god, faktisk.

Jeg visste ikke hva slags bok jeg startet på. Jeg ble veldig positivt overrasket!

Om forfatteren

Fakta om boka

Forfatter: Jean E. Pendziwol

Innbinding: Heftet

Forlag: Cappelen Damm

Språk: Bokmål

Originaltittel: The Light Keeper’s Daughters

Oversatt av: Kickstat, Ina Bakke

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Fortelling

Lars Mytting: Søsterklokkene

Mytting skriver så medrivende og godt!

Jeg trodde ikke det kunne bli bedre etter «Svøm med dem som drukner» fra 2014. Men, jammen!

Søsterklokkene falt i enda bedre smak hos undertegnede!

Søsterklokkene er kirkeklokkene i stavkirken i Gudbrandsdalen, støpt til minne om de siamesiske tvillingsøstrene Halfrid og Gunhild Hekne. Klokkene ble støpt med tilsetning av sølvmynter fra jentenes far og hadde en særegent malmfull klang.

Fortellingen foregår på siste halvdel av 1800-tallet. Da kommer en kar til bygda, en nyutdannet prest. Han flytter inn på prestegården uten kone og barn, der unge Astrid Hekne, gjør tjeneste.

Så kommer en kar fra Tyskland, med store planer for den nedslitte, vinterkalde kirken. Søsterklokkene fra gamlekirken går en uviss framtid i møte.

I bygda er det brått flere som har mye de vil ha sagt.

Og presten? Er han forlovet og skal «giftes»?

Astrid og presten snakker lett sammen og har mye å dele.

Hva kan det bety? Ender boka opp som en lettbeint «love story» fra tider før vår egen? Eller?

Boka er god og spennende som får mange og gode anmeldelser.

Dette er en «page turner» fra 2018.

Forvent en stor leseopplevelse!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, folk, Fortelling, Historie, Lese, Litteratur, livet

Cora Sandel: Alberte-trilogien

Dette er den siste boka jeg snakker om, før bloggen blir en julekalender med overraskelser. LIK BLOGGEN, så får du e-post når den oppdateres med julekalender-moro!

Bare for å ha sagt det med en gang: Det er veldig lenge siden jeg leste disse bøkene, men følelsen av å ha lest «noe stort», sitter i meg – etter kanskje 35 år.

Jeg har hatt god hjelp av ulike kilder på web for å friske opp hukommelsen.

Cora Sandel, pseudonym for Sara Fabricius (1880.1974), er en av Norges største forfattere. Hun var 46 år gammel da hun utga sin debutroman Alberte og Jakob i 1926, og det skulle ta henne tretten år å fullføre trilogien om Alberte med romanene Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Som kvinnelige kunstner- og utviklingsromaner hører disse bøkene til høydepunktene i mellomkrigslitteraturen.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Alberte-trilogien inneholder sekvenser som ble sensurert bort under andre verdenskrig.

Alberte-trilogien er en samling på tre romaner av den norske forfattaren Cora Sandel: Alberte og Jakob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Trilogien skildrer ei ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig midt i et fordømmende samfunn i en tid med sterke normer og krav.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Litteraturhistorikeren Kristian Elster skrev at trilogien var «…eit av dei største kvinneportretta i vår litteratur«.

Alberte og Jakob

Alberte og Jakob (1926) var debutromanen til Cora Sandel. Boka skildrar oppveksten til tenåringsjenta Alberte Selmer i en by nordpå som minner sterkt om Tromsø rundt hundreårsskiftet. Lillebroren, Jakob, har en lettere oppvekst enn henne, og bestemmer seg snart for å dra til sjøs. Alberte forelsker seg i kameraten hans, Cedolf, men merker samtidig en angst for de nye følelsene, fordi Cedolf står lavere enn henne på rangstigen. 

Alberte og friheten

I oppfølgerboka frå 1931 er Alberte i Paris i tida rett før første verdenskrig. Det er kunstner hun vil bli, og hun går på malerskole i et internasjonalt miljø. Likevel maler hun ikke selv, men skriver formålsløse papirlapper som hun samler på i kofferten sin.

Romanen skildrer også venninna Liesel, som går gjennom en dramatisk abort. Alberte går gjennom en mislykket forelskelse før hun halvhjertet gifter seg med kunstnaren Sivert Ness, som hun venter barn med.

Bare Alberte

Etter verdskrigen flytter Alberte, Sivert og Småen på sju år tilbake til Paris fra Bretagne. Ekteskapet er gått i stå, men Alberte blir oppmuntret av den franske vennen Pierre til å satse på skrivingen. Den vesle familien reiser tilbake til Norge, der Alberte forlater mann og barn hos svigerforeldrene i Vestfold. Selv reiser hun inn til byen for å bli forfatter, men prisen hun må betale for å realisere seg selv og være selvstendig, er å væra utstøtt og ensom i samfunnet.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Om Cora Sandel

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, familie, Fortelling, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst

Bokelsker med dårlig hukommelse

I dag skal jeg snakke om Siri Hustvedts roman «Sommeren uten menn».

Men først en oppklaring:

Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg kan pøse ut bokomtaler daglig. Om jeg leser SÅ fort!

Svaret er selvsagt «nei».

Jeg leser riktignok veldig mye, men det får da være måte på!

Jeg er en av dem som er mer opptatt av stemningen en bok gir enn detaljene i innholdet. Forfatterens formidlingsevne er helt vesentlig for min leseopplevelse. Og jeg leser alt! Årets bestselgere, seriebøker og rare «særheter» jeg finner på loppemarked og antikvariat.

Men tilbake til min måte å lese og huske på – sånn at jeg kan fortelle deg om boka jeg har lest, og som har berørt meg: jeg tar notater fra bøker jeg har lest! Derfor kan jeg blogge om bok så ofte!

Da vet du det!

Over til Siri Hustvedts roman «Sommeren uten menn»

Om du ikke kjenner til forfatteren, kan jeg si at hun er oppvokst USA, men har gått på videregående skole i Norge og skriver på engelsk.

Boka kom ut på Aschehoug i 2011 og er godt oversatt av Bodil Engen.

«Sommeren uten menn» er en morsom bok. Jeg synes den minner om bøker av Fay Weldon, som skrev sprekt om kvinner som fikser livet eminent uten menn. Weldon var min favoritt på 80-tallet,

Men så er det slik, da, hos Hustvedt, at kvinnene selvfølgelig helst skulle hatt mennene der, eller Mannen, han som har sviktet. Like selvfølgelig angrer han på sidespranget og vil tas inn i varmen igjen. Skal han få komme tilbake?

Jeg-fortelleren er Mia, femtifem år gammel poet og universitetslærer. En dag får hun beskjed om at ektemannen gjenom 30 år trenger en pause. Pausen, som han kaller det, skal vise seg å være hans yppige, 20 år yngre kollega:

«Noen tid etter at han hadde sagt ordet pause,ble jeg gal og havnet på sykehus. Han sa ikke Jeg vil aldri se deg mer eller Det er slutt, men etter tretti års ekteskap var pause nok til å forvandle meg til en sinnsyk med tanker som eksploderte, rikosjetterte og skjente inn i hverandre som popcorn i en microbølgepose.» (s. 9)

Tøffe Mia kommer seg gjennom sammenbruddet, og reiser til den lille hjembyen i Minnesota der hun leier seg inn i et hus i nærheten av eldresenteret der moren bor. Samtidig som hun blir kjent med de gamle damene på hjemmet, starter Mia et skrivekurs for sju ungjenter.

Når så naboen er en ung mor med to småbarn, skulle alle kvinnens aldre være representert. Her møter vi kvinner på sitt beste – og verste.

Jeg liker måten Hustvedt skriver på. Dette er underholdende lesning og god formidling

Oversetter Bodil Engen får fint frem spenstigheten og lekenheten i Siri Hustvedts språk.

Omtale fra forlaget:

Når din mann etter 30 års ekteskap plutselig forteller deg at han ønsker en pause fordi han er blitt forelsket i en ung, fransk kollega, hva gjør du da? Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen. En velopplagt Siri Hustvedt er her i sitt ess.

Om Siri Hustvedt på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Fortelling, Kjærlighet, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst, Uncategorized

Frode Eie Larsen: På overflaten …

På overflaten flyter vannliljene, heter Frode Eie Larsens krim fra 2017, hvor Eddy Stubb er engasjert etterforsker.

Som vestfolding, appellerer boka veldig til meg!

Les den, så skjønner du hvorfor

Denne krimmen gjorde noe med meg. Den vekket følelser! Det har jeg ikke opplevd med krim siden jeg leste Lille Linerle av Myriam Bjerkli.

Drapene som omtales, får sin forklaring. Drap er alltid fælt, men disse er virkelig ikke for pyser …

Les Geir Tangens anmeldelse av boka.

Boka kom ut på Liv forlag i Larvik. Redaktør og krimforfatter Myriam Bjerkli, har øye for gode fortellinger.

Her er forlagets tekst om boka:

Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller sett boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten. 

For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener? 

Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

Frode Eie Larsen fortjener mange lesere! Liker du krim, kan du ikke gå glipp av ham!

Jeg ønsker meg flere bøker av Eie Larsen til jul!

Hører du det, julenissen!?

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Fortelling, Krim, Lese, Litteratur, Skriverier, Tekst, Uncategorized

Trude Teige: Mormor danset i regnet

Boka har stått i hylla lenge, men jeg skulle lese den – og i helga gjorde jeg det. Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Jeg synes jo at Teige skriver så bra.

Men, vet du: tittelen appellerte ikke. Jeg forsto den ikke. Den var for kryptisk for mitt enkle hode.

Synd, egentlig. For boka grep meg ganske fort!

Forlaget sier dette om handlingen:

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie. Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

«Mormor danset i regnet» handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.

Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.

Hvorfor likte jeg den? Hm. Det er av og til vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en bok. I dette tilfellet er det det overraskende innholdet bak tittelen og forfatterens formidlingsevne.

Samtidig som hovedpersonen Juni avdekker bestemorens historie, lar forfatteren oss følge mormorens strabasiøse, til tider grusomme ferd fra interneringsleiren i Mandal, over Nordsjøen og videre østover i Tyskland sammen med kjæresten Otto. Hennes opplevelser i det utbombede landet er sterk lesning. Krigen er over, men overgrepene fortsetter.

Mormoren opplever ting som kunne knekket den sterkeste, men noe i henne holder henne oppe. Hun lærer seg å nyte å «danse i regnet.»

«Mormor danset i regnet» er en er en slags blanding av et eksistensielt familiedrama og en historisk roman. Jeg liker denne blandingen.

Forfatteren gir oss krigens grusomheter og stor kjærlighet. Men dette blir ikke en «dameroman». Langt fra!

Boka kom ut på Aschehoug i 2015.

Nå står flere av Trude Teiges bøker på vent.

Det er noe med hennes «tone of voice» som berører meg.

Husk at bloggen min blir til en «julekalender» fra mandag 2. desember og fram til julaften – med premier, juletradisjoner, bokomtaler mm. Følg bloggen, så får du mail når nye innlegg offentliggjøres!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, Fortelling, Historie, kvinner, Lese, Litteratur, Skriverier

Renita D’Silva: En mors hemmelighet

Når det du trodde var riktig og sant, viser seg å ikke stemme – da blir livet, slik du trodde du kjente det – rart, vanskelig og sårt.

Renita D’Silva vokste opp i en liten indisk landsby, og minnene fra barndommen er en viktig inspirasjon i skrivingen av boka En mors hemmelighet, som er forfatterens første roman på norsk.

Fortellingen kan raskt oppsummeres sånn: En nysgjerrig ung jente, en forvirret eldre kvinne, en sørgende mor og en hjemsøkt ruin – forent gjennom en stor og avgjørende hemmelighet.

Her finnes mysterium, action, eventyr, romantikk og litt kulturkonflikt. Jeg synes det er spennende at fortellingen er lagt til en kultur de fleste av oss ikke kjenner så godt.

Om En mors hemmelighet

(Tekst fra Cappelen, som har gitt ut boka)

Når Jaya mister moren sin, faller hennes verden sammen. Overveldet av sorg og skyldfølelse begynner hun å lete etter svar – på hvem hennes ensomme, distanserte mor var og på hennes mystiske fortid i India.

Når hun går gjennom morens eiendeler finner hun dagbøker og gamle fotografier som lukter røyk, som etter en brann. En ung gutt smiler mot Jaya fra hvert bilde, og på det ene bildet står en familie foran et herskapshus. Hvem er barnet? Og hvorfor har moren holdt dette skjult?

Om forfatteren

Boka kom i 2017.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, Fortelling, kvinner, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst