Category Archives: Litteratur

Nå blir det bøker!

Treningstips og dikt får en pause – nå skal det leses! Så skal det skrives om bøker som, på en eller annen måte, engasjerer.

Gi meg etpar dager nå, så er vi i gang. Det er jo faktisk litteratur som er mitt felt.

Som du kanskje vet, får du ikke dype bokanmeldelser i min blogg.

Her finner du «boksynsinger» og mine tanker om bok.

Men siden språk og litteratur er både fagfelt og lidenskap, kommer jeg nok innom med tekst som også har mildt preg av bokanmeldelse.

Jeg synes at skjønnlitteratur skal oppleves, føles, smakes – ikke dissekeres og analyseres ihjel.

Er du enig, heng på!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bok, folk, Lese, Litteratur

Hedda Tollefsrud: De du ikke kjenner

Tittel: De du ikke kjenner
Forfatter: Hedda Tollefsrud
Forlag: Juritzen forlag – nå Pioner forlag
Utgivelsesår: 2018

Forlaget om boka:

Hun føler seg så sikker på det hun er i ferd med å gjøre, på hva som skal avsluttes. Det kommer til å være så enkelt. Over en bro, så en til, og deretter følge veien oppover til skogen. Når hun kommer frem, vil det lille tjernet vente på henne. De andre skal dukke opp rett etter henne…
så skulle hun drepe dem.

Vi møter tre kvinner, Katherine, Emma og Nora. Alle er pasienter på Gaustad sykehus hvor de behandles for sine psykiske lidelser.

Katherine plages av angst, som isolerer henne fra alle. Emma sliter med tung depresjon og har ingen tro på en god framtid. Nora er uinteressert i andre menneskers følelser og behov.

Samtidig er det noen som planlegger drap. Og disse tre kvinnene er i sentrum.

Fortellingen er vond og sår. Vi presenteres for det mørkeste i den menneskelige psyken.

Historien bygges opp sakte, hele tiden med dette ukjente som henger over oss, denne morderen som vil gjøre slutt på noe.

Boka er er stort grøss! Har man noen gang opplevd sinnets mørkeste side på nært hold, kjenner man seg igjen i boka!

Forfatteren holder leseren i et skremmende godt grep. Her kommer stadig hentydninger til «løsningen» på fortellinger, men ingenting røpes!

Dette er en vond fortelling. Den viser hvor dypt en psykose kan gå og hvor liten hjelpen kan være, når den trengs som mest.

Og du … ikke anta at du kjenner noen. Før du møter dem. 

Jeg gir boka terningkast fem og en halv!

Om forfatteren:
Hedda Tollefsrud (f. 1992) har studert Psykologi og ledelse på Universitetet i Oslo og på Handelshøyskolen BI. Hun jobber i dag i et internasjonalt rekrutteringsselskap.

Hun er født på Bekkelaget i Oslo, hvor hun bor sammen med sin samboer Nicklas.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bok, Krim, kvinner, Lese, Litteratur, livet

Kalender 11.12: Gi meg det jeg trenger!

Vi skal vise takknemlighet for alt vi får! Det er barnelærdom!

Unger er herlige sånn … særlig før de har lært å vise glede for alt de får!

Jeg husker jula da sønnen min var fire og fikk pakke av julenissen på julaften. I pakka var det truser. Truser! Flott, syntes Mamma, mens han ble dypt skuffet – og ga uttrykk for det.

En fireåring må få direkte tilbakemelding, så en liten, men vennlig formanende prat måtte tas der og da – selv om det var julaften.

Han er 30 år nå, og lærte noe den julen …

Julegaver trenger absolutt ikke å glitre og koste «det hvite ut av øyet». Men mange – både givere og mottakere, synes visst det.

I mange år har jeg ønsket meg bakebollesett i plast, microfiberkluter, sorte bomullssokker og vanlig dusjsåpe.

Det er det visst helt umulig å få! Det er for billig! What?? Men det er jo det jeg ønsker meg!

Jeg ønsker meg selvsagt også gavekort i bokhandelen. Alltid! Jeg er enkel sånn! Og det får jeg hvert år. Veldig flott det, altså! Supert!

Men sokker! Truser! Oppvaskkluter i ti-pakk! Dusjsåpe fra dagligvaren! Ikke mer avansert! Bakebollene måtte jeg kjøpe sjøl, i fjor …

Du skal få ei bok av meg i dag, som en førjulspresang!

Boka Havets velde av Jon Michelet! Den har jeg fått i papir av Forlaget Oktober og E-bok Norden, for å gi den til deg!

Les mer om den her!

Om du ønsker deg den, skriv Ja i kommentarfeltet under, eller i epost til siri@kristensen.be. Oppgi hvor boka skal sendes!

3 kommentarer

Filed under Bok, jul, Lese, Litteratur

Kalender 6.12.18

Dette er en kalenderdag med musikklenker og bokpremie!

Jeg har fått stor sans for Henning Kvitnes og Koret på Botsen.

Gutta i Koret på Botsen har mange og ulike erfaringer i «bagasjen». Ikke alle har de beste juleminnene. De synger «upolert», ujålete. De gir julestemning til dem av oss som er mer opptatt av folk enn av kjøpte gaver.

Hør!

Hør!

Jeg liker veldig godt Kurt Nilsens #Stjernesludd og. Den har blitt en viktig julesang for meg.

Og om en føler seg skikkelig bortkommen, er Ingebjørg Bratlands «Fordi eg elskar deg» en nydelig sang å høre på.

Jul er ikke bare lykke – for alle.

Premie!

I dag kan du vinne krimboka Lille Linerle. Den er superspennende! Vinn en førjulsgave!

Les om boka på Bokelskere.no!

Svar på dette spørsmålet: Hva jobber forfatteren av Lille Linerle med – i tillegg til å være en skummelt god forfatter?

Boka er utgitt på Liv forlag i Larvik, by the way…

Svar i kommentarfeltet i bloggen eller på mail til siri@kristensen.no

Trekning skjer i morgen tidlig, 7.12.

Lykke til!

1 kommentar

Filed under Bok, folk, jul, Krim, Lese, Litteratur, musikk, sang, Tekst

Cora Sandel: Alberte-trilogien

Dette er den siste boka jeg snakker om, før bloggen blir en julekalender med overraskelser. LIK BLOGGEN, så får du e-post når den oppdateres med julekalender-moro!

Bare for å ha sagt det med en gang: Det er veldig lenge siden jeg leste disse bøkene, men følelsen av å ha lest «noe stort», sitter i meg – etter kanskje 35 år.

Jeg har hatt god hjelp av ulike kilder på web for å friske opp hukommelsen.

Cora Sandel, pseudonym for Sara Fabricius (1880.1974), er en av Norges største forfattere. Hun var 46 år gammel da hun utga sin debutroman Alberte og Jakob i 1926, og det skulle ta henne tretten år å fullføre trilogien om Alberte med romanene Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Som kvinnelige kunstner- og utviklingsromaner hører disse bøkene til høydepunktene i mellomkrigslitteraturen.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Alberte-trilogien inneholder sekvenser som ble sensurert bort under andre verdenskrig.

Alberte-trilogien er en samling på tre romaner av den norske forfattaren Cora Sandel: Alberte og Jakob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Trilogien skildrer ei ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig midt i et fordømmende samfunn i en tid med sterke normer og krav.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Litteraturhistorikeren Kristian Elster skrev at trilogien var «…eit av dei største kvinneportretta i vår litteratur«.

Alberte og Jakob

Alberte og Jakob (1926) var debutromanen til Cora Sandel. Boka skildrar oppveksten til tenåringsjenta Alberte Selmer i en by nordpå som minner sterkt om Tromsø rundt hundreårsskiftet. Lillebroren, Jakob, har en lettere oppvekst enn henne, og bestemmer seg snart for å dra til sjøs. Alberte forelsker seg i kameraten hans, Cedolf, men merker samtidig en angst for de nye følelsene, fordi Cedolf står lavere enn henne på rangstigen. 

Alberte og friheten

I oppfølgerboka frå 1931 er Alberte i Paris i tida rett før første verdenskrig. Det er kunstner hun vil bli, og hun går på malerskole i et internasjonalt miljø. Likevel maler hun ikke selv, men skriver formålsløse papirlapper som hun samler på i kofferten sin.

Romanen skildrer også venninna Liesel, som går gjennom en dramatisk abort. Alberte går gjennom en mislykket forelskelse før hun halvhjertet gifter seg med kunstnaren Sivert Ness, som hun venter barn med.

Bare Alberte

Etter verdskrigen flytter Alberte, Sivert og Småen på sju år tilbake til Paris fra Bretagne. Ekteskapet er gått i stå, men Alberte blir oppmuntret av den franske vennen Pierre til å satse på skrivingen. Den vesle familien reiser tilbake til Norge, der Alberte forlater mann og barn hos svigerforeldrene i Vestfold. Selv reiser hun inn til byen for å bli forfatter, men prisen hun må betale for å realisere seg selv og være selvstendig, er å væra utstøtt og ensom i samfunnet.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Om Cora Sandel

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, familie, Fortelling, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst

Bokelsker med dårlig hukommelse

I dag skal jeg snakke om Siri Hustvedts roman «Sommeren uten menn».

Men først en oppklaring:

Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg kan pøse ut bokomtaler daglig. Om jeg leser SÅ fort!

Svaret er selvsagt «nei».

Jeg leser riktignok veldig mye, men det får da være måte på!

Jeg er en av dem som er mer opptatt av stemningen en bok gir enn detaljene i innholdet. Forfatterens formidlingsevne er helt vesentlig for min leseopplevelse. Og jeg leser alt! Årets bestselgere, seriebøker og rare «særheter» jeg finner på loppemarked og antikvariat.

Men tilbake til min måte å lese og huske på – sånn at jeg kan fortelle deg om boka jeg har lest, og som har berørt meg: jeg tar notater fra bøker jeg har lest! Derfor kan jeg blogge om bok så ofte!

Da vet du det!

Over til Siri Hustvedts roman «Sommeren uten menn»

Om du ikke kjenner til forfatteren, kan jeg si at hun er oppvokst USA, men har gått på videregående skole i Norge og skriver på engelsk.

Boka kom ut på Aschehoug i 2011 og er godt oversatt av Bodil Engen.

«Sommeren uten menn» er en morsom bok. Jeg synes den minner om bøker av Fay Weldon, som skrev sprekt om kvinner som fikser livet eminent uten menn. Weldon var min favoritt på 80-tallet,

Men så er det slik, da, hos Hustvedt, at kvinnene selvfølgelig helst skulle hatt mennene der, eller Mannen, han som har sviktet. Like selvfølgelig angrer han på sidespranget og vil tas inn i varmen igjen. Skal han få komme tilbake?

Jeg-fortelleren er Mia, femtifem år gammel poet og universitetslærer. En dag får hun beskjed om at ektemannen gjenom 30 år trenger en pause. Pausen, som han kaller det, skal vise seg å være hans yppige, 20 år yngre kollega:

«Noen tid etter at han hadde sagt ordet pause,ble jeg gal og havnet på sykehus. Han sa ikke Jeg vil aldri se deg mer eller Det er slutt, men etter tretti års ekteskap var pause nok til å forvandle meg til en sinnsyk med tanker som eksploderte, rikosjetterte og skjente inn i hverandre som popcorn i en microbølgepose.» (s. 9)

Tøffe Mia kommer seg gjennom sammenbruddet, og reiser til den lille hjembyen i Minnesota der hun leier seg inn i et hus i nærheten av eldresenteret der moren bor. Samtidig som hun blir kjent med de gamle damene på hjemmet, starter Mia et skrivekurs for sju ungjenter.

Når så naboen er en ung mor med to småbarn, skulle alle kvinnens aldre være representert. Her møter vi kvinner på sitt beste – og verste.

Jeg liker måten Hustvedt skriver på. Dette er underholdende lesning og god formidling

Oversetter Bodil Engen får fint frem spenstigheten og lekenheten i Siri Hustvedts språk.

Omtale fra forlaget:

Når din mann etter 30 års ekteskap plutselig forteller deg at han ønsker en pause fordi han er blitt forelsket i en ung, fransk kollega, hva gjør du da? Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen. En velopplagt Siri Hustvedt er her i sitt ess.

Om Siri Hustvedt på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Fortelling, Kjærlighet, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst, Uncategorized

Frode Eie Larsen: På overflaten …

På overflaten flyter vannliljene, heter Frode Eie Larsens krim fra 2017, hvor Eddy Stubb er engasjert etterforsker.

Som vestfolding, appellerer boka veldig til meg!

Les den, så skjønner du hvorfor

Denne krimmen gjorde noe med meg. Den vekket følelser! Det har jeg ikke opplevd med krim siden jeg leste Lille Linerle av Myriam Bjerkli.

Drapene som omtales, får sin forklaring. Drap er alltid fælt, men disse er virkelig ikke for pyser …

Les Geir Tangens anmeldelse av boka.

Boka kom ut på Liv forlag i Larvik. Redaktør og krimforfatter Myriam Bjerkli, har øye for gode fortellinger.

Her er forlagets tekst om boka:

Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller sett boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten. 

For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener? 

Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

Frode Eie Larsen fortjener mange lesere! Liker du krim, kan du ikke gå glipp av ham!

Jeg ønsker meg flere bøker av Eie Larsen til jul!

Hører du det, julenissen!?

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, Fortelling, Krim, Lese, Litteratur, Skriverier, Tekst, Uncategorized