Category Archives: Rullestol

Bok om kreativ utetrening

Tren ute av Kristin Granum Rosebø

NYTT: I desember gjøres bloggen om til en julekalender! Du kan vinne premier, få treningstips og boktips! Bare følg bloggen, så er du med! Da får du e-post hver dag!

Denne boka likte jeg godt! Jeg er en hai etter gode treningsøvelser, og nettet er fullt av dem. Men mange av dem er så kompliserte! Jeg vil ha øvelser for vanlige folk, som bare skal holde deg i form og ikke verken jakte på «se-på-meg»-kroppen eller ol-kroppen.

Utetrening gjør du etter egne forutsetninger, i eget tempo, på din egen måte. Denne boka gjør det å trene «udramatisk», «ujålete» og gøy! Atpåtil får du frisk luft og roser i kinnene! Ekte treningsglede, der altså! #Rosebø viser oss i boka at trening er gøy der ute i friluft!

Jeg trodde ikke det kunne skje! For meg har trening alltid vært et ork! Som delvis rullestolbruker, ble ikke denne følelsen av «ork» mindre, akkurat. Men denne boka gjorde noe med «mindsetet» mitt.

Kanskje du også har glede av å lese denne boka?

Les teksten fra #Cappelen Damm:

Tøft å trene ute! De beste øvelsene når du trener utendørs – enten du allerede er aktiv eller du ikke har trent så mye fra før.

Utetrening er supereffektivt og gøy. Det gir rom for store variasjonsmuligheter og terskelen for å komme seg på trening blir mye lavere når økta starter rett utenfor døra. Dette er boka for deg som elsker naturen, – enten du liker styrke, intervaller eller sanker mil. I boka viser Kreativ trening-grunder Kristin Granum Rosebø deg hvordan du kan trene effektivt ute – i parken, i skogen, på fjellet eller ved vannet.

Stikk ut alene eller gjerne sammen med venner. Det handler om treningsglede og om å bruke kroppens egen vekt (og en strikk eller en stokk hvis du ønsker). Med eget kapittel til deg som er milsluker.

Hva med en økt i parken med dips på benken, utfall i trappa, bjørnegange i oppoverbakke eller hengende opptrekk i trærne?

Mulighetene er utallige, og i denne boka viser Kristin deg alle de beste og morsomste øvelsene, og hun gir deg konkrete 30-minutters treningsprogrammer.

Hvert kapittel avsluttes også med et eget treningsprogram. Det er lagt opp til at du kjapt kan ta et mobilbilde av treningsprogrammet du vil kjøre og ta det med deg ut i et hendig format.

«Trening med egen kroppsvekt er bra både for balanse, stabilitet og kroppsbeherskelse.

Det er dessuten gjennomførbart stort sett over alt!» Kristin Granum Rosebø er utdannet fra Norges idrettshøgskole og har jobbet i bransjen siden 2000. Hun driver Kreativ Trening, som tilbyr personlig trening, bootcamper, coaching, aktivitetsreiser og helhetlig treningsrådgivning. Kristin Granum Rosebø har videreutdannet seg innen personlig trening og coaching. Hun er blitt nominert av Norges idrettshøgskole til Årets personlige trener to ganger.

God bok og god trening, her, altså!

Eller kall det mosjon, om du synes det høres mindre ambisiøst ut. Det gjør jeg.

Og du … husk julekalenderen, da …

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bevegelse, Bok, , handicap, kondisjon, Lese, livet, MS, Multippel sklerose, Rullestol, Skriverier, sykdom, trening, ufør

Å gå – som en humle flyr

Stor kropp. Små vinger …

Noen ganger føler jeg meg som en humle. Den er liksom ikke helt laga for å fly, med de bittesmå vingene på den store kroppen – men det er som om ingen har gjort den oppmerksom på det – derfor flyr den likevel.

Jeg kan liksom egentlig ikke gå, men ingen har fortalt meg det – så jeg gjør det likevel.

Litt. Skal jeg langt, kjører jeg hc-scooter eller bil. Med inne går jeg. Og til postkassa og sånn …

Tredemølle. Funker!

Gå-trening er ikke min «hurra-ting» å gjøre, men jeg truer meg litt. I kjelleren har jeg en tredemølle. Der kan jeg holde meg fast når jeg går. Det er bra! Det eneste irriterende med den, er at den ikke teller skritt som kan vises på skritteller eller aktivitetsklokke.

Noen ganger går jeg ute. Da bruker jeg staver eller rullator. Men jeg er så lite reflektert at jeg opplever rullator som «stigmatiserende». Staver er ok, det bruker jo alle.

Jeg er så «jålete» at jeg føler for å ha et lysende

neonskilt over hodet, som forteller at «det er beina som ikke funker, ikke hue»…

Det er lurt å holde gangfunksjonen i sving, om en kan det.

Jeg KAN. Selvom jeg noen ganger føler meg som en humle …

Men kan den fly, kan jeg gå … på lavt nivå.

Legg igjen en kommentar

Filed under , handicap, livet, menneske, MS, Multippel sklerose, Rullestol, Scooter, Staver, Tekst, trening

Mårratanker

Drittdusj, altså!! Står og renner uten at noen dusjer! Jaja, sånne greier må jo byttes ut innimellom!

Så jeg gikk i dusjen. Den var forskriftsmessig avskrudd. Men lyden av rennende vann fortsatte, så jeg tenkte at problemet var større: vannrør inni veggen!! Ærre muli!!??

Jeg fikk dusja ferdig, fant fram ren sommerkjole, som jeg tok over bikinien! Sommer er topp!

Vel kledd og klar for å slippe dagen inn på soverommet, dro jeg opp rullgardinen med et salig smil mot – det som, erfaringsmessig, blir en varm og solrik dag her i sjønære strøk østafjells i juni 2018.

Der og da, falt mye på plass!

Jeg skjønte at dusjen på badet ikke lekker og at vannrøra i veggen er akkurat så tette som de skal være!! Jippi!! Da kan feriepengene gå til – nettopp ferie!

Lyden av vann var bare et formidabelt skybrudd!

Det gjør ikke noe! Bra for det som vokser og gror!

Håper bare det regner skikkelig en dag eller to, sånn at det monner for naturen, og at det ikke bare kommer noen irriterende småskurer – som primært ødelegger opplevelsen av «sommerdag» eller i beste fall gir frisk sommerluft. Regnfylt sommerluft lukter godt, forresten 🙂

Så … det får bare regne. Jeg bytter ut kjolen med en avklippet olabukse. Etter et bad. For kaldt er det ikke. Det er skikkelig digg!

Å svømme i regnet er helt topp! Virkelig!!

Kjør god dag – om du jobber eller har fri!

Om du ruller eller går, blås i bagatellene. Gi litt blaffen – og husk at det er deg det kommer an på. Deg. Færi snakka! Blir ikke livet og dagene som du ønsket, må du finne på noe nytt, eller bestemme deg for at det er bra som det er. Ett av to. Du fikser.

Fordi du er god nok!

pexels-photo-175728

Legg igjen en kommentar

Filed under folk, handicap, livet, menneske, MS, Multippel sklerose, Rullestol, vær

Hallo! Hva skjedde??

Jeg mener, jeg var jo nettopp i farta de lux!

Full fart framover! Det «sto det i panna» på meg.

Jeg har alltid vært «den friske». Så …

Noe rart har det vel alltid vært. Er det ikke sånn for alle, da??

Tidlig på 1980-tallet – før mange av dere var født, sendte fastlegen meg til nevrolog på sykehuset. Det ble tatt spinalpunksjon og CT. CT, ja. MR fantes ikke i gamle dager, må vite!

Svar kom i posten: ikke noe galt. Jeg hadde fått «OK-stempel» og måtte innfinne meg med at jeg var litt hypokonder …plutselig forsvant plagene som tok meg til fastlegen. Alt var – og forble – topp. Bortsett fra noen rare ting innimellom, men det var årevis mellom hver gang.

En gang tidlig på 90-tallet, mista jeg følelsen i huden på underarmene. -«Hm» sa fastlegen -pussig. Om jeg hadde feber? Hatt flåttbitt? Nei? Da går det nok over!

Og det gjorde det.

Åra gikk, jeg tok utdanning, jobba, tok mer utdanning, jobba mer, gifta meg, fikk to unger, jobba mye, drev med musikk, skriving, trening, kjøpte hus, solgte, kjøpte… du vet, det vanlige livet.

En dag, ut av det blå, i lunsjen på jobben, «smalt det». Ikke bokstavelig, men verden gikk plutselig «rundt». Svimmel og ustø herfra til månen!! Det var i 2009. Men jeg hadde lært! Det går over! Det gjør alltid det!

Men, ikke denne gangen! Jeg lot som, lenge. Var avhengig av trappegelender og la meg til en «slentrende» gange. Og det skal sies, det var ikke noe gæærnt «med hue'». Jeg forsto at jeg burde snakka med fastlegen, den tredje.

Så etter hvert tok jeg kontakt med henne, ung, nyutdanna og supernøye!

Lang historie litt kortere: ting ble satt i gang! Hurra for legen min!

Sykehus – nevrologisk – MR – spinalprøve – diagnose: MS. Kjapt og (u)greit!

Sykehuset tilbakestilte diagnosen til 1982 og jeg ble plutselig en dreven MS’er – noooot!! «Du har jo hatt et snilt sykdomsforløp, da – sa nevrologen.

Uansett: fikk medisiner, som jeg snart tas av pga overgang til spms. Same same but different.

Så – hvor kommer rullatoren inn i bildet?

Jo! Sammen med manuell rullestol, to el-scootere og krykker, utgjør den nå «ut-på-tur»-greiene mine! Jeg øver på å synes at det er topp!

Det er ikke topp å ikke kunne jobbe, løpe, bære barnebarn. Og sånt. Men det finnes alltid alternativer. Jeg leter – og finner – hver dag.

Ha en snasen dag, alle! Uansett form!

Det går bra! Det gjør det nesten alltid!

👍

4 kommentarer

Filed under balanse, Blogg, handicap, MS, Multippel sklerose, Rullestol, Skråblikk, sykdom, Uncategorized

Å konkurrere – i sykdom

Hæ?? Orker du å trene! Det er jo helt merkelig! Har ikke du MS med fatigue? Er ikke du varme-intolerant? Særlig! Du har nok ikke mye å klage over og er nok ikke så hardt angrepet, nei!

Det du skriver om trening og at du både har fatigue og er varme-intolerant, det er en hån mot oss som virkelig er plaget. Du har virkelig ikke peiling. Jeg har ikke sjans til å drive med sol og trening. Jeg er faktisk syk.

Sånt skriver noen til meg. Jeg lever bra med det. Jeg deltar ikke i konkurransen «syk-sykere-sykest».

Det er alltid noen som har det verre, sa min gamle tante

Men de som mener seg berettiget til å klage på min «ms-friskhet», er ene og alene, folk jeg ikke kjenner.

Er det bare de «ms-syke» som skal ha en høylydt stemme? Skal vi som velger en annen tilnærming til diagnosen, enn «sykdom», tie stille fordi vi virker respektløse overfor dem som «virkelig sliter»?

Hva vet leseren om meg?? Har hen oversikt over mine «symptomer», plager og mitt antall rullestoler og andre hjelpemidler.

Sannsynligvis ikke. Jeg er ikke sykdommen min. Jeg er Siri.

Jeg MÅ kanskje trene for å leve godt. Balansetrening er ok, for da faller jeg mindre. Og har mindre fatigue. Det gjelder MEG.

Og varmen jeg ikke tåler, gir besvimelsesfølelse og veldig redusert gangfunksjon. Men da løser jeg det med kjøleklær, bading og skygge.

Så bare kjør konkurranse om hvem som har det verst. Bare bli provosert av den uttalelsen, eller andre. Jeg forstår at vi er ulike og har ulik tilnærming til sykdomsbildet vårt.

Det er helt greit. La meg trene til tross for fatigue og varme-intoleranse.

Du har full frihet til ikke å lese om det. Full frihet.

Legg igjen en kommentar

Filed under balanse, Blogg, Fatigue, handicap, MS, Multippel sklerose, Rullestol, Skråblikk, sol, sommer, sykdom, trening, varme

En følelse av luksus

«Å komme til ferdig dekka bord» er bare fornavnet. Her står folk «på pinne» hele døgnet. Det er nesten for gæærnt.

Jeg, som er rullestolbruker på heltid denne ferien, (må snakke med nevro til uka) blir tatt hensyn til av alle. Jeg mener ALLE. Hm. Jeg er ny med dette og er ekstremt positivt overraska over USAs regelverk og over amerikanerne vi møter. Og ingen snakker over hue på meg. Det er jeg glad for. Mannen også, og det burde de vi møter også være. Siden det er beina mine som krangler. Huet er omtrent som det alltid har vært. Jeg er, med andre ord, fortsatt ganske bitchy ved behov.

Det der med å snakke baby-språk eller snakke «over hue» til «hjulbeinte» folk, skal jeg komme tilbake til en dag.

Nå sitter jeg og beskuer havets lite cruise-vennlige uttrykk. Ikke mye karibisk knallsol å spore her! Og når denne digre båten rører på seg i bølgene, da er nok bølgene høye.
Bare så det er sagt: ikke noe «danskebåten i gamledager-feeling» her.

Litt sure værguder på vei tilbake til New Orleans. Når vi kommer opp i Mississippi, blir det rolig vann. I kveld en gang.

Legg igjen en kommentar

Filed under cruise, Ferie, MS, Rullestol, Uncategorized

Opp om mårran, si

Soloppgang i MiamiNår det er sommer og fint vær, er det om å gjørra å stå opp om mårran. Her i Miami er soloppgangen spektakulær!

På grunn av «jetlag» – som jeg snart ikke kan skylde på lenger – starter dagen tidlig! Viktig å ha en superlang dag! Skal jo ha kosa seg mye, ikke sant?

Dette er min første ferie med rullestol, som sagt. Den stolen er et kupp! Og alle steder er tilrettelagt for folk som er mer eller mindre «hjulbeinte».

Jeg er ikke så innmari «brukanes» når sola blir for sterk og varmen intens, så parasoll og vann er gode ting i varmen. Og drøy solfaktor. Nevnte jeg bok??

I morra går ferden videre til New Orleans. Der er det visst litt mindre «bakerovn» enn her i Miami. Helt greit, det 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Ferie, Påske, Rullestol, Skråblikk, soloppgang