Category Archives: tenåring

Å lese bok – og å skrive om den

«Leser du ei bok om dagen, eller? Du skriver jo anmeldelser hver dag».

Nei! Feil! Jeg skriver nesten aldri «bokanmeldelser». Bokanmeldelse er en egen genre, med klare formelle trekk.

Jeg skriver egne betraktninger av bøker jeg leser eller har lest. Mye av det jeg skriver, handler om mine opplevelser av bøker jeg har lest. Det kan jeg gjøre fordi jeg lager meg et ark med merknader om bøker jeg liker, så jeg ikke skal glemme. Nettet er også til hjelp og en god støtte for «husken». Jeg har det sånn, at jeg, i større grad enn innholdet i boka, minnes stemningen eller følelsen av å bli berørt av ei bok. Bøker som berører, skriver jeg om

Hvilke bøker som berører, har endra seg voldsomt gjennom livet. Jeg har «alltid» lest, men ikke alltid skrevet.

Jeg husker fortsatt Gulltopp og Ina Innepike fra 10-årsalderen, eller helst før.

Fortsatt har jeg et «religiøst» forhold til Mitt Skattkammer og Mormor og de åtte ungene, lest av Mor med meg – og noen ganger naboungene – i armkroken.

Mitt Skattkammer var en helt spesiell serie, med tekster for barn fra 2-16 år, eller noe sånt. Jeg leste dem virkelig «i stykker». De dannet grunnlaget for lesegleden min.

Kanskje du og er oppvokst med dem?

Første boka! Gode minner.

Bobsey-barna var også spennende bøker! Prøvde meg på en for en stund siden, bare for å ta tilbake barndomsopplevelsen. Men huff! For et elendig språk! Håpløse «verdier». Håpløs oversettelse!

Frøken Detektiv fenget aldri meg. Ikke Hardy-guttene heller.

Hva startet din leseglede?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Baby, barn, Bøker, Bok, Lese, Litteratur, Skråblikk, Skriverier, Tekst, tenåring

Under min radar: Den tredje søsteren

Hvor i alle dager har denne, utrolig spennende og viktige boka gjemt seg? Hvem er denne engasjerende forfatteren?

Dette sier Wikipedia om Terje Bjøranger

Jeg anser meg for å være i overkant litteraturinteressert, men denne forfatteren har gått under radaren for meg. Det kommer jeg definitivt til å gjøre noe med!

Bjøranger debuterte med boka Den tredje søsteren i 2010.

Boka omhandler et tema som er svært aktuelt, nemlig æresdrap. Vi møter søstrene Nazma, Samira og Nadia fra Pakistan som bor i Norge med familien sin. En dag blir Nazma og Samira brutalt myrdet, men Nadia klarer å gjemme seg og slipper unna. Spørsmålet er hvem som myrdet dem. Nadia blir fraktet til Pakistan av familien, og hun skal giftes bort der. Her får vi en viktig fortelling fra et miljø med helt annen kulturell bakgrunn enn vår egen. Nadia er sterk, tøff og vågal. Kan det være hennes redning?

Historien er skremmende og tankevekkende. Det er så uvirkelig at dette skjer i virkeligheten.

Forfatteren tar oss med til det norsk-pakistanske miljøet i Norge, og lar oss få innsikt i både ekstrem kontroll , tvangsekteskap, æresvold og –drap.

Forfatteren kjenner Pakistan og det norsk-pakistanske miljøet svært godt, så handlingen i boken kunne ha vært tatt ut fra virkeligheten.

Boka er umulig å legge fra seg. Les!

Siden forfatteren er ny for meg, har jeg ikke lest flere av bøkene hans. Men det skal jeg, altså!

Les om Bjøranger og bøkene hans.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, familie, Litteratur, Skriverier, Tekst, tenåring, ungdom

Veldig til leven

Meg, med sykt onde tanker om «ringepigg»Spring breake – USAs russetid. Var litt uforberedt på at Miami er «åsted» for denne. USA har jo 21 års grense på alkoholinntak, derfor reiser mange USA-russ til Mexico og drekker der, siden der er aldersgrensen for alkohol 18 år. Men her i Miami er det både dyrt og høy aldersgrense. Men de er SÅ her!

På vårt hotell, i 3. etg, bor vi – og sikkert 30 spring breakere. Eller «wannebeere» som er eldre. De lager et drøyt leven! Ikke bare «festlarm» som egentlig bare er trivelig. Men de krangler skikkelig. Når klokka er sånn 4-5, er det litt forstyrrende.

Men de får holde på! I dag drar vi videre til New Orleans og spankulering i Burbon Street.

Akkurat nå skulle jeg ønske at klokka var 1000. Mitt indre, litt onde barn, tenker at det hadde vært kult å lage litt skikkelig leven i hotellgangen da. Når det er natta for dem, liksom. Men det blir nok bare dårlig stemning.

Skjønt, en form for «ringepigg» kunne frista …

Legg igjen en kommentar

Filed under Ferie, Skråblikk, sprinbreake, tenåring, ungdom

Happy Valentine, da du!

hugFør visste vi ikke hva det var. Vi hadde hørt om sositetens valentines-ball, men ellers var ikke Valentine en dag vi forholdt oss til her i nord. I USA har de holdt på i årevis, og kort, blomster og ballonger skifter eier an mass denne dagen, både på skoler og i heimen. Hos enkelte. Noen er heldige og har mange som er glad i dem. De får stua full av roser. Også er det noen som ikke får, verken kort eller blomster. Leit.

I Norge har Alle hjertes dag blitt en god greie for handelsstanden de siste årene. Vi skal ikke sitte i våre lønnekamre og lage søte kort med hyggelige hilsner. Vi skal kjøpe dem, og de er ikke billige. Det er heller ikke ballongene, som man kjøper ferdig oppblåst og som forestiller hjerter, blomster og annet hyggelig. Du kan ikke blåse opp en selv, fra en pose til 12,99 fra Europris. Og blomster? De må nesten kjøpes her til lands på disse tider. Men det må være mange og de bør helst være dyre, i alle fall bør de koste mer enn dem vi kanskje er så heldige å få, slik at  giveren blir flat i ansiktet av det faktum at buketten han eller hun gir fra seg er kjipere enn den man mottar. Sånn er det.

Men det må ikke være sånn. Alle hjerters dag er et godt navn på en dag. Hva om vi er på tilbudssida denne dagen, med en hjelpende hånd, en god klem, en kjøretur til butikken, ei nystøken skjorte? Kanskje vi kan fylle bensin for noen som synes det er litt glatt og vanskelig, eller kanskje vi bare kan ta en telefon vi skulle tatt lenge. Sånne ting kan varme mer enn et kort, en ballong og en blomsterkvast. Også er det litt mer forpliktende og viser mer omtanke enn det viser god økonomi.

La Valentines-butikkene selge så mye de orker, men du trenger jo ikke å hive deg på trenden? Kanskje det kan være kos å bake en kake til en venn som ikke er så “i vinden” at blomsterbuketter er en selvfølge?

Bare en tanke, selvsagt.

Tenk om du gir bort 10 valentineskort, også får du ingen igjen? Ups!
For noen år siden fikk jeg en hvit bamse på valentines-dagen, og en rød rose. Jeg vet ikke hvorfor, siden giveren ikke var spesielt godt kjent av meg, og aldri har blitt det siden. Rosen visnet og bamsen er for lengst borte.

Den samme dagen handlet jeg for en venn som hadde brukket armen, og ga bort en klem i samme slengen. Jeg tror faktisk det huskes enda.

Jeg tror det kan være på sin plass med den klemmen, jeg da, ikke i tillegg til blomster og sånt, men i stedet for.

Happy valentine!

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogg, Kjærlighet, Skråblikk, tenåring, Uncategorized, ungdom

Høye, mørke mann …

Bilde smk TB august 14Inni mitt hode – Tønsbergs Blad, 14.1.17

Det er tidlig morgen. Sort og regnfylt himmel ligger tungt over asfalt, biler og fotgjengerfelt. Som den flotte mannen du er, er du kledd i helsort og koksgrått. Vakkert og tidløst …

Håret ditt, moderne klippet og nyfarget. Sort, det også. Den vinterbleke ansiktshuden din skimrer svakt under en gatelykt. Så er du borte.

Her kommer jeg. Morgentrøtt, litt værsjuk, men ellers ganske fornøyd. Jeg er på vei til jobb i bilen min. Jeg sitter og drømmer om våren, lyset, de gode temperaturene. Jeg rygger ut av gårdsplassen min – ganske forsiktig, slik jeg pleier. Jeg ser deg. Du er mørk, høy og nesten usynlig i morgenregnet. Bilradioen min spiller lettbeint musikk, i det jeg setter nesa mot hovedveien. Jeg kommer fram til krysset og skal svinge mot sentrum, i det Melissa Horn synger siste strofe av en sang jeg liker.

Du har gått raskere enn jeg har kjørt. Du har blitt borte for meg, og sant og si, tenker jeg ikke på deg lenger…

Jeg svinger bilen mot sentrum.

Plutselig ser jeg deg igjen. Gjensynet er ikke velkomment. I hele din mørke prakt, går du fra fortauet og rett ut foran bilen min. Heldigvis, for både deg og meg, har ikke den våte asfalten suget til seg alt lyset fra billyktene mine. Jeg ser deg i siste liten og bråbremser. Kanskje jeg var 20 cm unna å treffe din mørkkledde skikkelse. Kanskje du var 20 cm unna å ikke nå fram til jobben eller til dem du er glad i. Jeg tror ikke du tenkte på det. Du «viste finger» til meg. Jeg var mest glad fordi jeg ikke traff deg med støtfangeren min. Det hadde ikke vært greit for noen av oss.

Jeg fikk en slags følelse av at du trodde du var selvlysende, at jeg burde sett deg, der du gikk ut i gata i mørket, uten å gå i gangfelt.

Det er ikke sånn, skjønner du. Sortkledd person mot våt asfalt i mørket, synes ikke. Du er i beste fall en mørk skygge – som i dette tilfellet. Jeg så en mørk skygge og bråbremset.

Jeg liker ikke vinteren. Eller, det er mest snøen jeg ikke liker. Eller likte. Nå har jeg endret syn litt. En sortkledd mann mot hvit snø, er det mulig å få øye på. Men det er ikke snø.

Som barn lærte vi at refleks er en god ting. Trygg trafikk minnet oss stadig på det. Det var utenkelig å gå ut uten refleks. Barn er kjempeflinke fortsatt. De har refleks på skolesekken, bak på jakka, bak på støvlene, på jakkeermene, foran på jakkelommene. Barn synes faktisk i mørket. Det er fint.

Jeg bor like ved en videregående skole. Elevene der anser seg selv om selvlysende. Helt mørkkledde og fryktløse! De er uten refleks og aner ikke hvor heldige de er som møter meg om morgenen. Jeg vet at de «kommer slengende», og kjører deretter. En fordel med disse ungdommene, er at de stort sett velger et fotgjengerfelt når de skal over veien.

Du høye, mørke mann, har et par ting å lære. For det første: 40-åringer bør forstå poenget med å synes i mørket, de bør kjenne godt til konseptet «refleks». 40-åringer bør ha lært seg å bruke fotgjengerfelt, siden der er bilister ekstra oppmerksomme. 40-åringer «viser ikke finger» til noen som nettopp har reddet livet sitt.

Jeg bare nevner det.

1 kommentar

Filed under Blogg, eldre, livet, Skråblikk, Skriverier, Tekst, tenåring, Uncategorized, vær

Vi kniper, slår og sprayer

Bilde smk TB august 14Inni mitt hode, Tønsbergs blad, 23.7.16

Jeg skjønner ikke ordentlig dette med å knipe. Jeg mener å knipe sommerblomster og tomatplanter. Jeg har skjønt at om jeg kniper visne stemorsblomster og margeritter, så kommer det nye blomster der hvor de visne sto før. Men jeg skjønner ikke helt hvor mye jeg skal ta av den visne blomsten – bare selve blomsten? Hele stilken? Hæ? Og det er jo litt av en jobb, særlig for en som synes at sommerblomstene får klare seg med litt vann – og ferdig med det.

Hva med tomatene i drivhuset? Der er det også noen blader som skal knipes. Blader i hjørnene. What?? Hjørnene? Jeg ser ikke et eneste hjørne på mine tomatplanter. Derfor kniper jeg der jeg ser det er i ferd med å bli litt for kraftig vekst. Ja – jeg skjønner faktisk at jeg ikke skal knipe tomatblomstene. Jeg er ikke helt på jordet heller!

Mange synes løvetann er en uting. Jeg synes ikke det. Selv ikke i plenen. Gule bustehuer er fint – minner litt om selve livet. Stabeis av noen overlevere – pene å se på, og hardføre. Jeg synes de er pene når de får hue fullt av fnokk også – du vet, de små parasollene som flyr med vinden etter at løvetannen er avblomstret. Jeg skjønner ikke problemet med løvetann i plenen. Når de er gule, er de sommervakre, når de blir gråhåret, minner de om meg selv. Når gressklipperen kommer, blir de bare grønne – som gresset. Er det noe feil med det? La dem være! Til og med jeg vet at det ikke nytter å luke løvetann. Røttene strekker seg «herfra til evigheten». Jeg synes det er noe robust og bra med det.

Og så var det gressplenen. Det går an å gjøre utrolig mye rart med plenen! Mose skal fjernes. Jeg vet ikke hvorfor – mose er digg å gå på! Mykt for føttene – og den er grønn. Helt innafor, altså. Så har gressplenen en kant mot noe annet, mot en hekk, mot naboen, mot en husvegg. Kanten skal holdes nede! Det er noe som heter «kantklipper», som mange har. Kantene er ofte dekorert med markblomster, men de skal altså dresseres og holdes lave og fri for alt annet enn plengress. Det er altså en definisjon, som sier at plen kun skal bestå av velstelt gress. Villblomster, mose og silkestrå er «ut».

Så i disse tider, skal vi altså både knipe og slå. Det høres ikke bra ut, men resultatet skal være fint.

En gang skjedde det at jeg fikk noen ekle kryp i tomatplantene. Jeg fulgte et kjerringråd som sa at en sprayflaske med grønnsåpevann var bra. Det virket. Krypene forsvant og tomatplantene vokste og ga en suvertomateren avling.

I fjor skjedde det igjen. Jeg fant fram sprayflaska og skulle fylle på med vann og grønnsåpe. Det viste seg at huset var tomt for grønnsåpe. Derfor fylte jeg på salmiakk i stedet.

Ikke gjør det. Heldigvis har de tomater i butikken også.

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogg, hage, hjem, Skråblikk, Skriverier, tenåring, Uncategorized

Omstilling

hestehovNår april kommer og hestehoven blomstrer i grøftekantene, er det tid for å legge om til sommerdekk på bilen. Min hunger etter lysere og varmere tider, tillot meg å legge om på selveste 1. april. Det var ingen spøk. Så nå er det altså gjort, og jeg forventer at snøen holder seg borte fram til desember.

Etter at bilen hadde fått «joggesko», var jeg selvsagt raskt ute med å formidle dette i sosiale medier, i dette tilfellet Facebook, siden jeg er helt sikker på at denne nyheten er noe mine venner ville bejuble. Responsen kom raskt, og var ikke helt som forventet: «Nei! Det er for tidlig! Bare vent, det kommer mer snø». Grenseløs negativitet, etter min mening. Jeg har hestehov og blåveis i et kjøkkenglass og stemorsblomster klar til utsetting på terrassen. Snø er verken ønsket eller forventet. Nettjenesten YR er tydelig; Bare plussgrader framover.

Dekkomlegging sammenfaller som oftest med drøy vinduspuss i heimen. Det var helt nødvendig, siden det er hyggelig med utsyn, nå som plenen snart grønnes. Vinduspuss er helt topp – når jobben er gjort. Selve vaskinga er pyton – det kjedeligste av alt som må utføres av huslige sysler.

kaffekoppTerrassen er også klargjort for gode dager og har både glassdører og peis. Her er det duka for kaffe og annet i god temperatur, selv om det skulle regne. Regn tilhører årstida. Så det må vi bare akseptere.

April er tida for endring og omstilling. Det er en måned som sier farvel til vinter, når vi kan legge til rette for mye godt. Det er tida for å så frø, rydde i drivhuset, vaske salt og andre uhumskheter av bilen, rake i hagen, kutte greiner av bærbusker for å gi en god avling. Og sånt. Men vi brenner ikke «bråta». Det skulle tatt seg ut.

hsn_logo_rgb_1I april er det søknadsfrist for studier også. 15. april er datoen jeg må huske. Vi har jo en høyskole i vårt område. Lurer på om en videreutdanning ved Høgskolen i Sørøst-Norge kunne være på sin plass. Jeg er ikke i målgruppa for et nytt bachelorløp. Jeg er i videreutdanningsalderen. Rar tanke. Jeg var jo ung og fresh i fjor – eller er det kanskje noen flere år siden? Åra går så raskt for folk i min alder…

 

Russen er også i gang. April er ikke for tidlig. Det er russebusser, pengesløsing, det er fyll og det er tull. Men for de aller fleste er det bare mye gøy. Det er liv og latter, mer enn fest og fanteri. Det kalles ungdomstid og ungdommelig galskap. Det må vi «gæmlisær» akseptere. Det vi aldri skal russelueakseptere, er overgrep. Det er en sak for seg selv.

Vi er inne i tida for omstilling, for både natur og folk. Det blir bra! Ferdig snakka!

God omstilling til deg!

1 kommentar

Filed under Blogg, Omstilling, Skråblikk, Skriverier, Tekst, tenåring, Uncategorized, vår, vær