Category Archives: ungdom

Under min radar: Den tredje søsteren

Hvor i alle dager har denne, utrolig spennende og viktige boka gjemt seg? Hvem er denne engasjerende forfatteren?

Dette sier Wikipedia om Terje Bjøranger

Jeg anser meg for å være i overkant litteraturinteressert, men denne forfatteren har gått under radaren for meg. Det kommer jeg definitivt til å gjøre noe med!

Bjøranger debuterte med boka Den tredje søsteren i 2010.

Boka omhandler et tema som er svært aktuelt, nemlig æresdrap. Vi møter søstrene Nazma, Samira og Nadia fra Pakistan som bor i Norge med familien sin. En dag blir Nazma og Samira brutalt myrdet, men Nadia klarer å gjemme seg og slipper unna. Spørsmålet er hvem som myrdet dem. Nadia blir fraktet til Pakistan av familien, og hun skal giftes bort der. Her får vi en viktig fortelling fra et miljø med helt annen kulturell bakgrunn enn vår egen. Nadia er sterk, tøff og vågal. Kan det være hennes redning?

Historien er skremmende og tankevekkende. Det er så uvirkelig at dette skjer i virkeligheten.

Forfatteren tar oss med til det norsk-pakistanske miljøet i Norge, og lar oss få innsikt i både ekstrem kontroll , tvangsekteskap, æresvold og –drap.

Forfatteren kjenner Pakistan og det norsk-pakistanske miljøet svært godt, så handlingen i boken kunne ha vært tatt ut fra virkeligheten.

Boka er umulig å legge fra seg. Les!

Siden forfatteren er ny for meg, har jeg ikke lest flere av bøkene hans. Men det skal jeg, altså!

Les om Bjøranger og bøkene hans.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bok, familie, Litteratur, Skriverier, Tekst, tenåring, ungdom

Veldig til leven

Meg, med sykt onde tanker om «ringepigg»Spring breake – USAs russetid. Var litt uforberedt på at Miami er «åsted» for denne. USA har jo 21 års grense på alkoholinntak, derfor reiser mange USA-russ til Mexico og drekker der, siden der er aldersgrensen for alkohol 18 år. Men her i Miami er det både dyrt og høy aldersgrense. Men de er SÅ her!

På vårt hotell, i 3. etg, bor vi – og sikkert 30 spring breakere. Eller «wannebeere» som er eldre. De lager et drøyt leven! Ikke bare «festlarm» som egentlig bare er trivelig. Men de krangler skikkelig. Når klokka er sånn 4-5, er det litt forstyrrende.

Men de får holde på! I dag drar vi videre til New Orleans og spankulering i Burbon Street.

Akkurat nå skulle jeg ønske at klokka var 1000. Mitt indre, litt onde barn, tenker at det hadde vært kult å lage litt skikkelig leven i hotellgangen da. Når det er natta for dem, liksom. Men det blir nok bare dårlig stemning.

Skjønt, en form for «ringepigg» kunne frista …

Legg igjen en kommentar

Filed under Ferie, Skråblikk, sprinbreake, tenåring, ungdom

Gratulerer med 9. mars

Neida, det har ikke gått i ball for meg! Jeg vil absolutt gratulere deg med 9. mars.

livGratulasjonen går til alle kvinner.
Og til alle menn.
Og til alle som ikke definerer seg via kjønn.

Syke, friske, små og store mennesker – av størrelse og av holdning. Hurra for deg!

Jeg gratulerer varmt med dagen! 9. mars er den første dagen i resten av ditt liv. Synes du allerede at dagen «suger»? Synes du slett ikke den er noe som helst å gratulere med?

Fnyser du av utsagn som at «det er meg det kommer an på«?
Det går an å skjønne deg! Du har kanskje hatt – eller har – utfordringer i livet ditt som ingen kan sette seg inn i? Du lever kanskje et liv som er helt utenfor din kontroll?
Det er lett å skjønne at dagene oppleves som «uhåndterbare», og jeg har respekt for din opplevelse av din virkelighet. Du er en fighter! Hurra for deg!

Likevel … likevel altså … er det mulig å oppnå en slags «selvråderett» over livet. Men det liv2kan hende at du må begynne i det veldig, veldig små. Og det kan hende at det ikke oppleves lett. Men uansett gjør du noe for ditt liv. Ditt liv! Det er du som bestemmer over deg. Det ER det!

Kanskje må du ta «museskritt» på veien mot et liv som du føler er «ditt». Kanskje blir ikke livet ditt sånn som det var før. Det trenger ikke å bety at det må være «pyton», men det blir muligens annerledes.

Det er viktig å leve mens man lever. På vår egen måte. Til det beste for oss selv. For det er faktisk deg det kommer an på. Det kan hende du må øve. Vi blir gjerne gode til det vi øver på.

Kan det hende at du må justere ditt «mindset»? Jeg har iallefall justert mitt. Jeg har bestemt meg for at det går bra.

Du eier livet ditt! Nei, det er ikke en enkel «saying». Det er sant. Men du må gripe tak i dagene dine og i livet selv. Det er ditt ansvar.

Gratulerer med 9. mars – og alle andre dager!

Legg igjen en kommentar

Filed under livet, menneske, Omstilling, sykdom, ungdom

Gratulerer, jenter!

Åttende mars – kvinnedagen!

KVINNODAGENVi kan jammen sende en takk til de jentene som har levd før oss, og som har tråkket opp sporene som vi nå går i. Jentene fra 70-tallet, som ville noe annet, jenter som så, som opplevde at det å være jente – eller kvinne – ikke var udelt enkelt. Jenter som så, og undret seg over misforholdet i arbeidslivet med tanke på lønn. Jenter som ville ta utdanning, men som opplevde at de ikke ble «trodd på», jenter som ble gravide mot sin vilje og ikke hadde mulighet til å ta abort. Jenter som var glad i jenter og som ble fortalt at den kjærligheten var unaturlig og ekkel. Jenter som ville bli bilmekanikere og som ble ledd av fordi de ønsket seg en «mannejobb».

Takk til de jentene som gikk i tog for kvinnesaken på 70-tallet. Noen av oss, som var barn den gangen, har kanskje selv vært med i tog og har hatt et barnevognperspektiv på det?

Takk til dem som gikk opp spora, sånn at det har blitt enklere for jenter seinere – å være jenter.

Men vi må ikke gi oss. Det er fortsatt mange kamper igjen å kjempe. Både her i Norge og i resten av verden. Det er fortsatt kvinner som ikke får bestemme over seg selv og sin egen kropp.

Vi gir oss aldri. Det er vår plikt. Og vårt løfte.

1 kommentar

Filed under 8. mars, folk, kvinner, kvinnesak, menneske, Politikk, Uncategorized, ungdom

Happy Valentine, da du!

hugFør visste vi ikke hva det var. Vi hadde hørt om sositetens valentines-ball, men ellers var ikke Valentine en dag vi forholdt oss til her i nord. I USA har de holdt på i årevis, og kort, blomster og ballonger skifter eier an mass denne dagen, både på skoler og i heimen. Hos enkelte. Noen er heldige og har mange som er glad i dem. De får stua full av roser. Også er det noen som ikke får, verken kort eller blomster. Leit.

I Norge har Alle hjertes dag blitt en god greie for handelsstanden de siste årene. Vi skal ikke sitte i våre lønnekamre og lage søte kort med hyggelige hilsner. Vi skal kjøpe dem, og de er ikke billige. Det er heller ikke ballongene, som man kjøper ferdig oppblåst og som forestiller hjerter, blomster og annet hyggelig. Du kan ikke blåse opp en selv, fra en pose til 12,99 fra Europris. Og blomster? De må nesten kjøpes her til lands på disse tider. Men det må være mange og de bør helst være dyre, i alle fall bør de koste mer enn dem vi kanskje er så heldige å få, slik at  giveren blir flat i ansiktet av det faktum at buketten han eller hun gir fra seg er kjipere enn den man mottar. Sånn er det.

Men det må ikke være sånn. Alle hjerters dag er et godt navn på en dag. Hva om vi er på tilbudssida denne dagen, med en hjelpende hånd, en god klem, en kjøretur til butikken, ei nystøken skjorte? Kanskje vi kan fylle bensin for noen som synes det er litt glatt og vanskelig, eller kanskje vi bare kan ta en telefon vi skulle tatt lenge. Sånne ting kan varme mer enn et kort, en ballong og en blomsterkvast. Også er det litt mer forpliktende og viser mer omtanke enn det viser god økonomi.

La Valentines-butikkene selge så mye de orker, men du trenger jo ikke å hive deg på trenden? Kanskje det kan være kos å bake en kake til en venn som ikke er så “i vinden” at blomsterbuketter er en selvfølge?

Bare en tanke, selvsagt.

Tenk om du gir bort 10 valentineskort, også får du ingen igjen? Ups!
For noen år siden fikk jeg en hvit bamse på valentines-dagen, og en rød rose. Jeg vet ikke hvorfor, siden giveren ikke var spesielt godt kjent av meg, og aldri har blitt det siden. Rosen visnet og bamsen er for lengst borte.

Den samme dagen handlet jeg for en venn som hadde brukket armen, og ga bort en klem i samme slengen. Jeg tror faktisk det huskes enda.

Jeg tror det kan være på sin plass med den klemmen, jeg da, ikke i tillegg til blomster og sånt, men i stedet for.

Happy valentine!

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogg, Kjærlighet, Skråblikk, tenåring, Uncategorized, ungdom

Hurra for 17. mai, da du!

Inni mitt hode, TB, 13.5.17
Nå er det rett før det smeller fra Slottsfjellet kl. 0800 og flaggene går til topps, blant bjørkeris og grønne plener med løvetann. Først skal vinduene pusses for å slippe inn solstrålene, som danner starten på en, forhåpentligvis, lys og varm nasjonaldag! 17.mai-sløyfene og småflaggene skal strykes og frokostbordet skal dekkes til mange, pyntet med flagg og blomster i nasjonalfargene! Laks og eggerøre skal bordet, og finstasen henger klar til store og små. Bunadsskjortene er kritthvite med rundstrøkne ermer og bunadssølvet er nypusset! Russen har vekket oss med sine kraftige lydanlegg, hver halvtime, gjennom hele natt til 17. mai. De minste har fått gullforgylte trompeter, og gir til beste allerede fra 0600. Er det nasjonaldag, så er det nasjonaldag!

Så starter barnetoget. Da står vi på fast plass, klare med finstas og flagg og «hurrer» så mye vi orker. Bunaden kjennes allerede litt for varm å gå i, før kl 1000! Så er det is. Den første av mange for barna. Deretter følger bløtkake, og pølser i metervis. De av oss som er eller har vært engasjert i skolens 17. mai-arrangementer, vet alt som grønske på bukseknær, is på bunaden, premier til fiskedam og dårlig lydanlegg når barna skal synge fra scenen i skolegården eller i parken.

Så oppstår vannblemmene, etter litt for mange timer i bunadsko, eller i nye «pensko», som vi ikke har rukket å gå inn. Det finnes knapt et skopar som ikke gnager på en dag som denne. For vi går. Vi går mye mer enn vi pleier, mye lengre avstander. I tillegg til å ha uvante sko, går mange av oss damene og holder skjørtet oppe og magen inn i bunaden. Det gjør også noe med holdningen og ganglaget vårt.

Her på sommerøya, er det mange flotte festdrakter og vakkert pyntede barn og voksne på nasjonaldagen! Barnevogner er pyntet med flagg og overprisede heliumsballonger.

Ett år så jeg en voksen dame i en bunadsstakk jeg ikke kjente til. Inni bunadsstakken hadde hun en hvit pologenser. På føttene hadde hun nye joggesko. På skrå over stakken, hang en skinnveske. Hun gikk kledd sånn som hun ville. Hun syntes at hun var både praktisk og fint kledd. Det er mulig at noen fra bunadspolitiet rynket øyenbrynene. Dem om det. Damen syntes at hun var fin. Det er det viktigste. Hun var fin nok! Og glad i nasjonaldagen vår.

I fjor, møtte jeg på et foreldrepar med en liten tass i vogn. De var så blide og stolte i nasjonaldrakter! Barnevogna var pyntet med flagg. Nasjonaldraktene var ikke norske. Ikke flaggene heller. De feiret vår nasjonaldag med sin nasjons symboler.

Vi skal være litt rause, synes jeg. Også på 17. mai. Heia dem som går med joggesko til bunad og andre lands flagg på barnevogna. Hurra for aspirantkorps uten masjtrening, og is på bunaden. Og for vannblemmer og heliumsballonger. Hurra for 17. mai!

Men husk å ta ned flagget kl. 2100.

 
 

Legg igjen en kommentar

Filed under 17 mai, barn, Blogg, familie, folk, Skråblikk, Skriverier, Tekst, ungdom, vår

Om natta

I de mørke nettene
der ideer skapes
og forkastes

der tanker blir dystre
og problemer skapt

der lyset
er fraværende og tunnellen mørk
og uten dagslys
– i det fjerne

Da
tas beslutninger
som forkastes ved morgengry

Heldigvis

1 kommentar

Filed under Dikt, livet, menneske, Skriverier, Tekst, ungdom