Tag Archives: bobil

Hurra!

Jeg liker våren, hestehov og hvitveis! Jeg liker løvetann i plenen, bjørkeris, syriner og sommerblomster i kassene på terrassen!

Jeg liker 17. mai og salutt kl 0800, flaggheis, russ og korpsmusikk. Og 17.-maitog. Og is og brus og glade unger i ny outfit, marinert i ketchup. Er vi heldige, regner det ikke.

Men mest av alt, liker jeg 17. mai-frokosten hjemme hos oss, med store og små rundt bordet, med laks og eggerøre, kaffe og trivsel for alle – før alle skal videre til sitt; til venner, tog og høy stemning.

Og der kommer vår, politisk ukorrekte sorti.

Vi har ingen barnebarn som går i tog enda. Så vi evakuerer! Jepp! Etter frokosten, skifter vi til vanlige klær, putter et norsk flagg i bilen, fyller kjøleskapet med vått og tørt, salt og søtt og drar.

17. mai på egne premisser, der, altså.

Når neste generasjon er «hurra-klare» og 17. mai-bevisste, er vi med.

Men inntil da: skarre værra ei litta Cava?

Legg igjen en kommentar

Filed under 17 mai, barn, barnebarn, folk, trivsel, vår, våren

Rart og kind of – gøy …

Jeg er på bobiltur. Og jeg registrerer at folk er ulike.

Det rareste jeg har sett hittil, er en bobil med ei veldig påskepyntet frontrute. Det vil si, ei frontrute og sidevinduer, pyntet i gul plysj. Dvs påskekyllinger/høns/egg i gult.

Jeg tenker at her samles det på støv!

Vi parkerte ved siden av den bilen. Og gjennom den åpne døra, kunne vi se et bord pyntet til påske, med ekte påskeliljer og en hel hønsegård i gul plysj. Ut av døra hoppet to små hvite hunder. Bobilen var ikke særlig stor.

Vi er ulike. Det er fint.

Min bobil er «pjusfri» sone.

Her finnes ikke noe som ikke MÅ være der. Heller ikke dyr. Jeg er happy med det. Vi samler ikke på støv hos oss. Vi er altfor lite glad i å skure til å fylle bilen med … plysj.

Nei, vi har ikke duker eller lysestaker heller. Men på utebordet har vi lykt. Det er hyggelig.

Jeg tillot meg å spørre dem i den påskepyntede bobilen, hvordan de festet all pynten, så den holdt seg på plass når de kjørte.

Sugekopper fra Biltema, er visst saken.

Store kvanta.

Greit det, bare jeg slipper.

Legg igjen en kommentar

Filed under folk, Påske