Tag Archives: jul

Juletre til begjær

Det er ikke hvilket juletre som helst som får innpass i stua mi. Det er, eller var, en stor prosess å skaffe egnet busk. Den skulle være akkurat passe høy, akkurat passe fyldig – og definitivt ikke slippe fra seg nåler. Så her i huset var valget ensidig, enkelt og kostbart: Edelgran av ypperste kvalitet. Ingen over – eller ved siden av.

Slik var det inntil i fjor. Eller, familiens bearbeiding av husmoderen, startet vel for flere år siden. Det ble ytret ønske om tre av plast. Av plast! Jeg måtte gå en drøy runde rundt kvartalet, bare for å la noens ønske om plast, synke inn. Jeg talte både til ti og 50 for ikke å la munnen løpe løpsk med til dels sjikanerende formuleringer i krasse utbrudd. Livet har lært meg at det kan være av det gode å la andres meninger få komme fram før en selv «trykker inn gassen».

I «løyndom» begynte jeg å «google» internett for informasjon om juletrær av plast. Eller «holdbart juletre av kunstig, men naturtro materiale», som enkelte leverandører velger å kalle det. Det første som slo meg var prisen. Altså, vi snakker om mange tusenlapper for et tre i rett høyde, som ser brukbart ekte ut. Flere tusen kroner. Jeg kjente at det strittet imot i det sparsommelige husmorhjertet. Ikke at jeg er gjerrig, men tanken på tømme lommeboka for en toukers julefryd, var for drøy.

Det var her den gode og regneføre delen av familien kom på banen igjen. Altså: Ja, treet er kostbart. Men det «oversomrer» på loftet i egnet emballasje, og er like fint til neste år. Og neste… Det er altså snakk om en engangsinvestering.

Javel, så la jeg fra meg det økonomiske aspektet. Men jeg fant raskt et annet argument: Duften! Det skal lukte juletre i stua! Lukta av plast hører ikke jula til! Prøv å stikke nesa nedi skuffen med bæreposer, så skjønner du hva jeg mener. Min løsningsorienterte familie, hadde svar på dette også: Vi stikker innom noen som selger juletrær og tar med noen ekte edelgran-greiner som vi plasserer i en vase. Så er duften av jul sikret. Joda. Jeg så den. Så den såpass godt at jeg måtte ha litt alenetid, og gikk to raske runder rundt kvartalet. Og så en runde til. Da jeg kom hjem, ble jeg strategisk traktert med gløgg i en stearinlyspyntet stue. Det var hyggelig. Jeg måtte innrømme for meg selv, at jeg var i ferd med å mykne i forhold til familiens ønske om plastjuletre.

Det er velkjent at jeg trenger litt tid på å akseptere «den nye tid». Jeg mener, det var sikkert vanskelig for mange å gå fra talglys til stearinlys også! Og fra levende lys til strøm.

Så jeg har altså akseptert juletre i plast, eller i kunstmateriale, som jeg synes høres bedre ut. Om ca 10 år, har jeg gratis juletre. Da er plasttreet nedskrevet.

I tillegg har jeg kjøpt en julekrans til utgangsdøra, i plast med led-lys.

Skal det først værra, får vi gjørra det skikkelig.

Legg igjen en kommentar

Filed under jul

Der var jula i gang!

Plutselig var det jul igjen! Mange har nok både vaska gølvet og børi ved, evt kjøpt pellets eller fylt parafin og fyringsolje. Ganske sikkert er det kjøpt inn julegaver også, for en sum penger, som vil svi i husholdningsbudsjettet til langt ut på vårparten.

Sånn har det blitt, for mange.

Noen steder, nærmere oss enn vi liker å tenke på, sitter det mennesker som er andre steder i livet enn vi selv er. Det finnes folk som er syke, ensomme, rusa, forlatt, uten penger, uten familie eller venner. De finnes rundt oss, men de blir ikke tydeligere i jula. De blir enda mer usynlige. Mange hater denne lysfylte og samholdspregede tida av året. De har lyst til å sove fra ca 23. desember til sånn 2. januar.

Mange har aldri opplevd jula som en hyggelig tid, med trivelig familie, mat, gaver, lykkelige unger med kaker og godteri til langt oppover ørene, julekalender og julestrømpe fra nissen på julaftens morgen, nissegrøt med mandel og barnlig forventning herfra til månen.

Det er ikke slik at folk nødvendigvis er fattige eller syke for å oppleve at jula ikke er for dem. Det kan godt være dårlige juleminner fra mange år tilbake, som gjør at jula ikke er en tid på året man gleder seg til.

Vi skal ikke «trykke» julegleden nedover ørene på medmennesker som ikke er helt familiære med julehygge.

Men vi kan definitivt ta dem inn i vår julevarme og vise dem at lys og vennskap også er for dem. Vi trenger ikke iverksette et massivt trivselspress, men bare vise at vi bryr oss om!

En som av ulike årsaker ikke faller helt inn i «julefolden», kan ofte sette pris på en klem. Det er ikke sikkert det vanker så mange varme klemmer i vedkommendes liv til vanlig.

Baker du julekaker? Hva med å levere en liten boks med kaker til en som ikke «bryr seg om» slikt?

Men det skal ikke være slik at vi som er glad i julen, ikke skal få kose oss med den! Vi skal ha det fint med dem vi setter pris på, vi skal få og gi gaver, vi skal stappe i oss ribbe og medisterkaker til beltet må justeres minst to hakk. Vi skal nyte hjemmebakst og marsipan. Og alt det andre vi liker.

Vi skal bare ikke bli så mentalt «overmette» at vi glemmer dem som ikke har det så greit. Det er så mange måter å ikke ha de greit på.

Mange av oss har vel dette fokuset hele året. Det er ikke et «juleprosjekt» å ta vare på en som sliter.

I Polen har de en fin tradisjon. På julaften dekkes bordet med en ekstra tallerken, i tilfelle det kommer en uventet gjest. Hvis noen kommer på besøk, selv om det er en ukjent, skal man invitere vedkommende på middag. Det gjør man for at ingen skal behøve å være alene på julaften. En god tanke, synes jeg.

Tør jeg minne om at julegløggen kan tilberedes uten alkohol?

Legg igjen en kommentar

Filed under barn, familie, jul, livet, omsorg

18.12.: Derrr! Svibel i blomst

Det er de små gledene som skaper de gode dagene. Nå har jeg – vel dokumentert – venta på denne skjønnheten i mange dager. Nå er den her. Nå nytes den. I mårra har den antakelig sagt «takk for meg».

Skjønnhet er flyktig. Ok å tenke på. Gjelder oss folk også. Som for svibelen, kommer det vakre fra et sted inni oss.

Skjønnhet handler lite om sminke og plastiske operasjoner.

Fint å vite. Det er aldri for seint å bli vakker …

Skjønnheten til svibelen kommer fra blomsterløken.

Hvorfra henter du skjønnheten din?

Legg igjen en kommentar

Filed under skjønnhet

Kalender 11.12: Gi meg det jeg trenger!

Vi skal vise takknemlighet for alt vi får! Det er barnelærdom!

Unger er herlige sånn … særlig før de har lært å vise glede for alt de får!

Jeg husker jula da sønnen min var fire og fikk pakke av julenissen på julaften. I pakka var det truser. Truser! Flott, syntes Mamma, mens han ble dypt skuffet – og ga uttrykk for det.

En fireåring må få direkte tilbakemelding, så en liten, men vennlig formanende prat måtte tas der og da – selv om det var julaften.

Han er 30 år nå, og lærte noe den julen …

Julegaver trenger absolutt ikke å glitre og koste «det hvite ut av øyet». Men mange – både givere og mottakere, synes visst det.

I mange år har jeg ønsket meg bakebollesett i plast, microfiberkluter, sorte bomullssokker og vanlig dusjsåpe.

Det er det visst helt umulig å få! Det er for billig! What?? Men det er jo det jeg ønsker meg!

Jeg ønsker meg selvsagt også gavekort i bokhandelen. Alltid! Jeg er enkel sånn! Og det får jeg hvert år. Veldig flott det, altså! Supert!

Men sokker! Truser! Oppvaskkluter i ti-pakk! Dusjsåpe fra dagligvaren! Ikke mer avansert! Bakebollene måtte jeg kjøpe sjøl, i fjor …

Du skal få ei bok av meg i dag, som en førjulspresang!

Boka Havets velde av Jon Michelet! Den har jeg fått i papir av Forlaget Oktober og E-bok Norden, for å gi den til deg!

Les mer om den her!

Om du ønsker deg den, skriv Ja i kommentarfeltet under, eller i epost til siri@kristensen.be. Oppgi hvor boka skal sendes!

3 kommentarer

Filed under Bok, jul, Lese, Litteratur

Kalender 6.12.18

Dette er en kalenderdag med musikklenker og bokpremie!

Jeg har fått stor sans for Henning Kvitnes og Koret på Botsen.

Gutta i Koret på Botsen har mange og ulike erfaringer i «bagasjen». Ikke alle har de beste juleminnene. De synger «upolert», ujålete. De gir julestemning til dem av oss som er mer opptatt av folk enn av kjøpte gaver.

Hør!

Hør!

Jeg liker veldig godt Kurt Nilsens #Stjernesludd og. Den har blitt en viktig julesang for meg.

Og om en føler seg skikkelig bortkommen, er Ingebjørg Bratlands «Fordi eg elskar deg» en nydelig sang å høre på.

Jul er ikke bare lykke – for alle.

Premie!

I dag kan du vinne krimboka Lille Linerle. Den er superspennende! Vinn en førjulsgave!

Les om boka på Bokelskere.no!

Svar på dette spørsmålet: Hva jobber forfatteren av Lille Linerle med – i tillegg til å være en skummelt god forfatter?

Boka er utgitt på Liv forlag i Larvik, by the way…

Svar i kommentarfeltet i bloggen eller på mail til siri@kristensen.no

Trekning skjer i morgen tidlig, 7.12.

Lykke til!

1 kommentar

Filed under Bok, folk, jul, Krim, Lese, Litteratur, musikk, sang, Tekst

Cora Sandel: Alberte-trilogien

Dette er den siste boka jeg snakker om, før bloggen blir en julekalender med overraskelser. LIK BLOGGEN, så får du e-post når den oppdateres med julekalender-moro!

Bare for å ha sagt det med en gang: Det er veldig lenge siden jeg leste disse bøkene, men følelsen av å ha lest «noe stort», sitter i meg – etter kanskje 35 år.

Jeg har hatt god hjelp av ulike kilder på web for å friske opp hukommelsen.

Cora Sandel, pseudonym for Sara Fabricius (1880.1974), er en av Norges største forfattere. Hun var 46 år gammel da hun utga sin debutroman Alberte og Jakob i 1926, og det skulle ta henne tretten år å fullføre trilogien om Alberte med romanene Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Som kvinnelige kunstner- og utviklingsromaner hører disse bøkene til høydepunktene i mellomkrigslitteraturen.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Alberte-trilogien inneholder sekvenser som ble sensurert bort under andre verdenskrig.

Alberte-trilogien er en samling på tre romaner av den norske forfattaren Cora Sandel: Alberte og Jakob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Trilogien skildrer ei ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig midt i et fordømmende samfunn i en tid med sterke normer og krav.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Litteraturhistorikeren Kristian Elster skrev at trilogien var «…eit av dei største kvinneportretta i vår litteratur«.

Alberte og Jakob

Alberte og Jakob (1926) var debutromanen til Cora Sandel. Boka skildrar oppveksten til tenåringsjenta Alberte Selmer i en by nordpå som minner sterkt om Tromsø rundt hundreårsskiftet. Lillebroren, Jakob, har en lettere oppvekst enn henne, og bestemmer seg snart for å dra til sjøs. Alberte forelsker seg i kameraten hans, Cedolf, men merker samtidig en angst for de nye følelsene, fordi Cedolf står lavere enn henne på rangstigen. 

Alberte og friheten

I oppfølgerboka frå 1931 er Alberte i Paris i tida rett før første verdenskrig. Det er kunstner hun vil bli, og hun går på malerskole i et internasjonalt miljø. Likevel maler hun ikke selv, men skriver formålsløse papirlapper som hun samler på i kofferten sin.

Romanen skildrer også venninna Liesel, som går gjennom en dramatisk abort. Alberte går gjennom en mislykket forelskelse før hun halvhjertet gifter seg med kunstnaren Sivert Ness, som hun venter barn med.

Bare Alberte

Etter verdskrigen flytter Alberte, Sivert og Småen på sju år tilbake til Paris fra Bretagne. Ekteskapet er gått i stå, men Alberte blir oppmuntret av den franske vennen Pierre til å satse på skrivingen. Den vesle familien reiser tilbake til Norge, der Alberte forlater mann og barn hos svigerforeldrene i Vestfold. Selv reiser hun inn til byen for å bli forfatter, men prisen hun må betale for å realisere seg selv og være selvstendig, er å væra utstøtt og ensom i samfunnet.

Bøkene viser hvordan en kvinne kan stå imot ytre press og indre hemninger og følge sin egen vei som kunstner.

Om Cora Sandel

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, familie, Fortelling, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, livet, Skriverier, Tekst

Trude Teige: Mormor danset i regnet

Boka har stått i hylla lenge, men jeg skulle lese den – og i helga gjorde jeg det. Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Jeg synes jo at Teige skriver så bra.

Men, vet du: tittelen appellerte ikke. Jeg forsto den ikke. Den var for kryptisk for mitt enkle hode.

Synd, egentlig. For boka grep meg ganske fort!

Forlaget sier dette om handlingen:

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie. Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

«Mormor danset i regnet» handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.

Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.

Hvorfor likte jeg den? Hm. Det er av og til vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en bok. I dette tilfellet er det det overraskende innholdet bak tittelen og forfatterens formidlingsevne.

Samtidig som hovedpersonen Juni avdekker bestemorens historie, lar forfatteren oss følge mormorens strabasiøse, til tider grusomme ferd fra interneringsleiren i Mandal, over Nordsjøen og videre østover i Tyskland sammen med kjæresten Otto. Hennes opplevelser i det utbombede landet er sterk lesning. Krigen er over, men overgrepene fortsetter.

Mormoren opplever ting som kunne knekket den sterkeste, men noe i henne holder henne oppe. Hun lærer seg å nyte å «danse i regnet.»

«Mormor danset i regnet» er en er en slags blanding av et eksistensielt familiedrama og en historisk roman. Jeg liker denne blandingen.

Forfatteren gir oss krigens grusomheter og stor kjærlighet. Men dette blir ikke en «dameroman». Langt fra!

Boka kom ut på Aschehoug i 2015.

Nå står flere av Trude Teiges bøker på vent.

Det er noe med hennes «tone of voice» som berører meg.

Husk at bloggen min blir til en «julekalender» fra mandag 2. desember og fram til julaften – med premier, juletradisjoner, bokomtaler mm. Følg bloggen, så får du mail når nye innlegg offentliggjøres!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Blogg, Bok, Fortelling, Historie, kvinner, Lese, Litteratur, Skriverier