Tag Archives: utedo

Poenget med en toseter

image Inni mitt hode – Tønsbergs blad 20.6.15

Begynner du å føle deg klar for sommerferie? Er det fjellet som kaller på deg, med lavvo ved et blikkstille ørretvann, eller har du større hang til sjønære områder. Du har kanskje ei hytte, enten på fjellet eller i sjøkanten, praktfullt nedarvet gjennom generasjoner, og med kraftig regulert brukstid for at alle arvingene skal få sine tilmålte dager med nonurbant liv, slentrende i utgåtte joggesko og uten internettilgang? Har du kanskje en utedo også, en toseter med ungdomsbilder av kongeparet, sparsom belysning og en liten trebutt med lyng fra sist høst? Har du sittet der og tenkt over hva som er poenget med en toseter? Vi går vel helst på do alene, gjør vi ikke? Nå til dags finnes det toalettpapir, også på nedarvede tosetere. Det var ikke sånn da tidligere generasjoner eide hytta. Da brukte man avispapir, og flere årganger kunne være å finne pent oppstablet ved siden av toseteren. Gårsdagens nyheter – dagens toalettpapir, liksom.

Gamle utedoer kan ha god utsikt. For å få et godt utbytte av utsikten, må man åpne døra. Det gjør brått toalettbesøket spektakulært, især for dem som står i dokø. Ønsker vi at toalettbesøket skal være et offentlig anliggende? Det er ikke sikkert det føles helt OK å be dem som står på utsiden om å flytte seg litt fordi de hindrer den gode utsikten for deg og din eventuelle toseter-kompanjong? Ett poeng må det vel ha at man en gang bygde en utedo med to eller flere seter?

På internettets Wikipedia, den frie encyklopedi, står det følgende å lese:

«Det sentrale element i utedoen er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender. Benkehøyde og hullstørrelse kunne variere i størrelse slik at barna kunne bruke doen uten å falle i. Hullene ble gjerne profilert etter hovedbrukeren og det ble snekret lokk med knott. Herav uttrykket «Knuppen på dolokket». Antallet seter kunne variere. På en større gård med mange beboere kunne det være både fire og fem huller i varierende størrelse og benkehøyde ved siden av hverandre. Til dopapir ble gjerne brukt gammelt papir (innpakning, aviser og ukeblad)».

Her var det mye å lære, men fortsatt mangler svaret på det viktigste: Hva gjorde at man i tidligere tider ikke kunne vente på hverandre, men måtte gå på do sammen. Vi snakker jo ikke akkurat om tenåringsjenter av i dag, som som kjent går på do sammen. Vi snakker om «gamle dager» da far, bestefar, mor, mormor og lilletulla kunne tenkes å frekventere doen samtidig. Var magen i ulage før i tida, eller var utålmodigheten enda større enn i dag?

Hvorom allting er: For egen del får det andre hullet på toseteren forbli ubesatt av den menneskelige bakende og utsikten får forbli vakker uten mitt blikk hvilende på seg. Og oppriktig talt: Nå finnes det dopapir i myk utførelse.  Avisa leser jeg og etterpå sørger jeg for at den blir til aske.

Ferdig snakka.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Skråblikk, Uncategorized