Tag Archives: vår

Værsjuk

Ferdig med vinter

Lei av

– glatt

– vått

– kaldt

Snøen stopper effektivt

gode forhold for

– bilkjøring

Og bremser enhver

følelse av vår

Nå meldes det om

nytt snøfall.

Finnes det en

klagenemd?

Et psykiatrisk

kriseteam

med spesialkompetanse

på snøhat?

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under folk

Kommer!

Tomme lagre

Fylles sagte

Verd å vente på

Ny vår

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under Dikt

Værgudenes magasjau

Våren

er værgudenes

ustabile psyke,

feber,

rennende nese.

Vi vet

at det er smertefullt

når knoppene brister.

Vårsludd

er værgudenes

snørr

og magasjau.

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under Dikt

Vinterglede

Den beste årstiden

for nedtelling

Hver dag

med blankis

snøfokk

mørke

Er en dag

nærmere

barmark

solkyss

lys

Noe

å tenke

på?

❄️❄️❄️

Siri Merethe Kristensen

Legg igjen en kommentar

Filed under Dikt, vinter

Fra vinter til vår – tida går

Altså, i dag er det tre måneder siden julaften. Da var det nisser og snølengt, og snømenn i plast i utstillingsvinduene til butikkene, og jammen hadde noen usannsynlig digre oppblåsbare plastnisser ala USA på gårdsplassene. Det var ribbe og riskrem og «hvem får mandelen». Det var gaver til store og små – gitt av plikt eller av kjærlighet. Det er altså tre måneder siden i dag.

Nå er det 24. mars – og våren vi ALDRI trodde skulle komme, har startet opp for lengst. Snøen kom aldri denne vinteren. Jeg er blant dem som bejubler det. Men jeg er altså rotnorsk og oppvokst med snø og kulde og akebrett og skøyter og snømenn i ekte snø. Siden jeg nå er i «mormor-modus», må jeg si at jeg ønsker henne snøfylte vintre med utelek og digre utedresser og tjukke vinterstøvler og ull herfra til månen – og knallrøde kinn og snø i nakken – og snølykter som hun kan se på gjennom vinduet når det har blitt mørkt og mamma eller pappa har satt stearinlysstumper inni og tent på. Jeg ønsker for henne at hun skal oppleve ski og sparkstøtting, og lære seg å gå på skøyter både forlengs og baklengs…

Jeg har altså kommet til det, at en vinter uten snø, er litt som en natt uten søvn. Vi venter og venter, men det skjer ikke noe – søvnen kommer ikke. Så er det tid for å stå opp og fortsette livet, litt goggy, men det får gå.

Sånn trur jeg det er med det som vokser og gror også. Busker og blomster har ikke fått hvila si i vinter. Den hvite vinterdyna, som skjermer mot streng kulde…

Akkurat denne vinteren, har vi ikke hatt streng kulde heller. Det er nok mange rosehekker som har overlevd godt på grunn av det. Og plenen har jo vokst nesten i hele vinter – vel, mulig noe overdrevet, men snødekke har den knapt opplevd i vinter. Noen runder med «slush» har det vært, men lite «å masa med».

Men hvorom allting er (kult, gammelt uttrykk …): Det er egentlig superkort mellom «midt på vinteren» og «hups, der var våren, gitt».

Og mange av oss, meg selv drøyt medregnet, sutrer over den lange, mørke vinteren og synes alltid at det er en evighet til våren og lyset kommer tilbake.

Snøfattig vinter eller ikke: NÅ er våren her! Fjern hundebæsjen om du ser den og plukk opp søpla som noen slang rundt seg til nyttår – hvis du ikke har gjort det allerede, da. Ørlite snø har det tross alt vært, som kan ha gjemt unna uhumskheter. Nå er det ikke tid for sutring. Nå er det tid for nytelse.

Kjør trivsel!

(Bare så det er sagt, bildene er hentet fra Pixabay – og ikke rappa fra noen …)

2 kommentarer

Filed under barn, hage, Skråblikk, Skriverier, Tekst, Uncategorized, vår, våren

Stas på terrassen

Bilde smk TB august 14«Inni mitt hode» – Tønsbergs blad, 21. mars 2015

De av oss som ikke er så opptatt av å gå på ski, synes mars har vært en fin måned hittil. I hagen har snøklokker og krokus blomstret lenge. Det er ikke ofte man ser krokusen før hestehoven, men sånn ble det i år.

Terrassen har fått sin vårrengjøring. Det skulle ikke forundre meg om grillristen trenger en skikkelig vårpuss før årets grillprodukter, lekkert marinert, kan legges til steking

Det skal ikke så mye til for å få til trivsel på terrassen. Hos oss fikk et gammelt kjøkkenmøblement etpar strøk maling og nye sitteputer. Tilbehør i form av lys, blomster og en lekker løper til bordet, gjorde uterommet til et ordentlig blivende sted, for sene vår­ og sommerkvelder.

Det er blitt investert i utepeis! Kjølige vårkvelder ble ikke lenger avbrutt av dogg og kulde. Peisen ble til og med brukt før jul, med julegløgg og gode venner som naturlig følge. Det skal ikke så mye til før livet er ganske greit!

Vi er så heldige at vi har en stor, lun terrasse, med plass til mange venner. Spisebordet er røft og tåler både rødvinssøl og tyngden fra en som brått kjenner trang til å danse. Det er lov til å sitte med albuene på bordet, bruke tannpirker i all offentlighet, le høyt og bramfritt, og jammen hender det at det brytes ut i sang også. Venner rundt et bord, med god mat og drikke og sommeren liggende som en lun forventning over kvelden er ren lykke.

Det er fint å kjenne at vi har noe i vente. Det er antakelig derfor vi klarer å leve her oppe i nord, med iskulde, sludd, snø og mørke seks måneder i året.

Hvert år i mars setter jeg minidrivhuset på terrassen, bak glassdørene. Så planter jeg tomatfrø. Hvert år. Tomatplantene ender opp med å gi meg en grønn vårhilsen, i det de blir lange, skrantne og ulenkelige – og sier takk for seg i mai en gang, slik at jeg ender opp med å kjøpe robuste tomatplanter på hagesenteret. Hvert år.

Hensikten med å sette frø er ikke å drive fram vakre vekster, men å se at det kommer små, grønne skudd opp fra jorda – være vitne til nytt liv. Lykke!

Etter at ungene ble voksne, plukker jeg hestehoven selv. Jeg er en hai etter små, lubne hestehovknopper, som jeg setter i eggeglass og følger fram til utsprunget blomst. Nå står det fire eggeglass med hestehovknopper på peishylla på terrassen. Jeg flytter dem når jeg fyrer, sånn at de kan få være i knopp lenge.

Jeg lurer på om det kanskje blir et par kubber på peisen i helga og noen gode venner rundt bordet. Folkens: Det er nå det er! Se på plenen, se på knoppene, hør at motorsyklene er tatt ut og at russen allerede er i gang.

For å bringe inn litt bitter realisme: Det er nok lurt å vente litt med å legge om til sommerdekk – vi vet jo aldri her nord.

Legg igjen en kommentar

Filed under hjem, Skråblikk, Uncategorized